Uutforsket land
Nok en dag i Nagoya, men alt er nytt
Det føles som om det finnes uendelig med ting å oppdage i hver eneste by. Jeg går for det meste rundt med et svært glis og bare ser på ting, leser japanske ting og ler av alt som er rart. Fordi ja, Japan er et rart land. Men det er ikke øgler på nøkkelknipper eller sånt som man finner i andre asiatiske land. Det er mer rutinene og normene som er sære her. Og jeg elsker, elsker, elsker å utføre den vakre kunsten "people watching" i Japan. Folk her fortjener virkelig å bli sett på. Jeg storkoser meg.
I Japan er det liksom kult at de har scramble-crossings. Du vet, sånn som når lyskryssene blir grønne i begge retninger, og så kan man gå over på tvers. Men japanerne elsker å gå i kø og gå på riktig side av veien og sånt, så siden de sikkert også elsker å gå på de hvite stripene når de krysser gatene, er det ikke nok å gjøre alle fotgjengerlysene grønne. De trenger også å ha fotgjengerfelt på tvers av lyskrysset. Er det bare jeg som heller ville blitt forvirret av sånt?
Cosplay er også større i Japan enn ellers i verden. Jeg har spurt mange av japanerne om cosplay er stort, og de sier nesten alltid nei. Bullshit. Cosplay er jo til og med et japansk ord. Sånn som med "Pocket Monsters -> PokeMon" og "85 kilometers per hour -> 85K" så liker de å forkorte ting. Cosplay er en veldig japansk forkortelse av "costume play". Hvis cosplay ikke hadde vært japansk, hadde vi forkortet det til "CP" istedenfor... Og nå ble jeg plutselig glad for at det var japanerne som tok seg av forkortelsen.
Jeg tuslet med Sena gjennom en random shoppinggate og fant butikken ovenfor. Jeg lollet hardt og godt, og hun bare sa "costume store :3". Jeg skriver dette i Kyoto, og forklarte dette til hosten min her, og hun bare sa "åh, dere har ikke slike butikker?". Jeg tror jeg har fått fram poenget mitt her. De har også et skummelt antall "idol shops" her, hvor man kan kjøpe bilder, plakater, og mugger med ansiktene til "idoler" på. Ikke Kurt Nilsen, men menn og kvinner som lever livet sitt for å være pene, synge pent og bli solgt i idol shops. Tuller ikke, det er en karrierevei her.
Sena tok meg også med til det lokale tempelet, som ligger rett nedi gata fra costumesjappa og idolsjappa. Der kjøpte jeg en sånn liten lykke-sjekker som skulle fortelle meg hvor heldig jeg var. Jeg har visst god flaks! Ellers sto det masse småting om forskjellige deler av livet mitt. Det står:
Ønsket: Hvis jeg prøver å oppfylle det raskt, vil andre hjelpe meg.
Personen du venter på: Kommer ikke. Men noen du ikke venter på vil komme.
TIng du har mistet: Det vil være vanskelig å finne igjen.
Reise: Reis ivei! Men pass deg for brannkatastrofer.
Business: Det er lite profitt å finne her.
Studier: Det du jobber hardt for kommer til å gå bra. (Woo!)
Retning: Alt er bra i retning øst. (Shit, jeg reiser vestover.)
Problem: Bare vent litt, så går det over.
Flytting: Det kommer til å gå bra. Men øst er best. (Shit, jeg flytter vestover.)
Fødsel: Du trenger ikke forhaste deg. (Lol.)
Sykdom: Det går ikke over med en gang, men du kan slappe helt av.
Giftemål: Kommer til å gå bra hvis du ikke lar svaret vente for lenge.
Så, det har du livet mitt spådd på en papirlapp fra et tempel i Japan. Jeg synes det er søtt :3
Ellers er det kjempemorsomt å finne engelske ting i Japan, fordi de fleste japanere orker ikke lese det/vet ikke hva det betyr. Jeg tror de fleste som leser dette vil kunne finne det som overrasket meg i Japan. Det skiltet var forsåvidt i samme gate som kostymebutikken, idolsjappa og tempelet. Akamon Street, guys. Jeg fant også et klistremerke på et stoppskilt, hvor det sto "FXXKING TINY". Vet ikke helt hvorfor.
Det var veldig morsomt å spise middag med Sena, siden hun alltid tok meg med til steder med fantastisk god mat! Og hver gang gliste jeg og storkoste meg, og hun brukte alltid å si "You look so happy!". Fordi ja, som menn flest blir jeg veldig glad av god mat. Nagoya hadde ikke vært like morsom uten å ha Sena som guide!
Vi dro også opp til et sted som heter Midland Square, hvor man først tok heisen opp til 42. etasje (hehhehe) og tok rulletrapp videre opp til 46. Derifra var det en fantastisk utsikt og sinnsykt bra stemning. Nå var det vel ikke en date jeg dro på, men hvis noen skal på date i Nagoya burde de virkelig dra opp dit. De hadde til og med fargerik damprøyk som kom opp, og da var det ikke mulig å engang se folkene på nabobenkene. Veldig...privat. Men don't worry, jeg er ikke i Japan for å date.
Til slutt tok vi et par koselige drinker på en kafé, hvor man kunne lese masse morsom Engrish som "ram" (rum), "riquor" (burde være selvforklarende) og "what are you favorite food?". Herlig plass. Jeg bestilte Pocky som snacks, fordi damn det er digg. Og dessuten er det morsomt å få Pocky på kafé. Og jaggu tok de det seriøst også! De kom med et iskaldt glass vann med et mintblad oppi, og Pocky klar til å spises. Kald Pocky er også godt. Jeg var glad.
Etter å ha sett enda flere utedansere i Nagoya downtown, som også danset japansk tradisjonell dans, dro jeg heimat. Morgendagen skulle inneholde en halv dag til i Nagoya før jeg dro mot Kyoto!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar