Day 4: Cozy Yokohama

Jeg digger Yokohama

Hvis Tokyo er Oslo, er Yokohama... Bergen? Eh, vet ikke.

Jeg våknet natt til dag fire og fant at jeg var alene. Dette er merkverdig, ettersom hosten min hadde dratt ut for å drikke klokken fire på ettermiddagen dagen før, og nå var klokken halv syv på morgenen neste dag. Hva faen. Jeg sendte ham en SMS, og fikk til svar at han bare hadde mistet det siste toget, og skulle komme rundt klokken seks. Det gjorde han heller ikke, men klokken ni ruslet han endelig inn døra. Jeg hadde lett rukket å bli seriøst nervøs, men Japan er ikke et farlig land. Han kom hjem igjen og hadde ikke stort annet å si enn "My advisor is CRAZY!". Må ha vært en fin kveld.

Han måtte snart dra på universitetet, så jeg bestemte meg for å bare ta en dusj og reise videre. Egentlig veldig synd, fordi Aki var virkelig en kjempehyggelig kar, og jeg hadde lyst til å henge mer med ham. Og dessuten kunne ikke min neste host møte meg før klokken ni på kvelden. Da fikk jeg tid jeg måtte drepe!

Så, her er Aki! Han var kjempehyggelig, just saying. Bare opptatt (aka japansk?)

Jeg bestemte meg altså for å reise til Yokohama, og der plantet jeg bagasjen min i en coin locker for dagen og møtte Masae, ei venninne fra CouchSurfing. CouchSurfing kan altså også brukes til å ganske enkelt møte folk mens man er ute og reiser! Masae tok meg med til et kjempefint sted som het Sakuragicho. Og en merkverdig ting her er at det var tomt. Det var seriøst nesten ikke et eneste menneske i hele byen. Tilsynelatende. Jeg spurte Masae om dette, og hun poengterte at folk var på jobb og skole, men hun hadde bare hatt en kort dag på skolen. Skjønner. Japanske folk er alltid opptatte.

Før Sakuragicho spiste vi en fin lunsj i Yokohama et sted hun hadde vært med en kanadisk venn fra CouchSurfing, hvor jeg fikk prøve udon! Og til dessert hadde vi ... noe rart noe. Altså, det var godt, men oppi glasset mitt var det en kjeks, krem med grønn saus, grønn is, en sjokoladekake som var grønn inni, cornflakes (!?), vaniljeis og til sist litt grønn gelé. For the record, stedet spesialiserte seg på grønn te.

Denne dagen var forsåvidt også sinnsykt varm i forhold til andre dager, og vi fikk tak i et par Ghibli-vifter på turistinformasjonen. Men Sakuragicho var altså helt nydelig. Vi tuslet rundt og så på forskjellige ting og bygninger, og hadde det kjempehyggelig. Hun spurte også "do people gaze a lot at you?". Jasså, så jeg hadde rett! Folk stirrer virkelig hele tiden, og hun la også merke til det. Jeg sa det ikke plagde meg, men jeg lurte litt på hva hun trodde folk tenkte. Reaksjonen hennes var å løfte opp viften, vifte litt mot ansiktet og halvdåne. Hun forklarte at utseendet til nordiske folk var så godt som idéell for japanere. De liker høye folk med lys hud og større øyne (fordi de er asiater, sant). Plutselig følte jeg meg kjempekjekk. Heh.

Etter en deilig og avslappende dag i Sakuragicho sa vi byebye, og jeg ble pekt mot et par steder jeg kunne kjøpe klær. Jeg fikk handlet litt og spist en god middag før jeg til slutt dro til Kikuna for å møte Tetsuro, min neste host. Woo! Han viste meg hvor han bodde, og jeg fikk tatt en etterlengtet dusj (dagen var som sagt varm) og møtt noen av folka der. Jeg ble introdusert, og det første de sa var "Aaah, a handsome Norwegian!". Halla, lissom.

Neste dag skulle det være barbeque, og jeg gledet meg veldig mye!

Day 3: Where am I?

Day 5: Barbeque!