Hadetbra, Japan
Vi sees igjen!
God morgen, Japan! Det å våkne litt over fem på morgenen etter en altfor kort søvn var ikke så verst, når neste stopp var enda en runde i hot springs. Og forsåvidt er det fortsatt grenseløst sært å se at det er kvinnelige vaskedamer i området for menn. Badene er jo selvfølgelig kjønnsdelte, men det er visst ikke vaskerne. Denne gangen var de ikke like gamle som sist, heller. Mennene dusjet og badet mens damer rundt 40 år tuslet forbi og ordnet med ting. Det var jo også mannlige vaskemenn, og jeg undrer på om de fikk vaske i damenes garderober. Hmm. Fremtidig karriere, anyone?
Etter hot springs måtte jeg dra. Det føltes ikke som det, men jeg var altså på vei til togstasjonen for siste gang. Ihvertfall for denne turen. For herregud, jeg visste at jeg måtte tilbake. Jeg tok farvel med Megumi, takket for at hun hadde orket å kjøre så mye rundt (det er langt fra Tokyo til nærmeste rene vann..!) og dro til toget mot flyplassen. Tidsnok! Det skulle man kanskje ikke tro, men jeg rakk fram til flyet i tide.
Det skumle med å reise fra Japan var virkelig kultursjokket. Jeg hadde vennet med ekstremt mye til å være i Japan, og ble overrasket over å se at i andre steder i verden var folk...høye! De første kvarterene på flyplassen i Østerrike ble jeg nesten litt redd der jeg satt og ventet, men det gikk over da jeg reiste meg og så at jeg var like høy. Fy faen, jeg må ha vært som en kjempe i Japan.
Men Japanreisen over alle Japanreiser var altså over. På vei tilbake til Norge tenkte jeg kjempesøte tanker til alle som har orket å lese noe her på bloggen, og så reflekterte jeg litt.
Hva har jeg lært av å reise til Japan?
- Nordmenn er høye, japanere er lave. Dette har faktisk vært en big deal. Nordmenn er altså verdens andre høyeste folk, og japanerne holder ikke akkurat tredjeplassen.
- Engelsk er attraktivt i Japan, mest fordi de ikke lærer andre språk. Det er vanlig å kun forstå japansk, mens engelsk er kult og spennende. I tillegg blir de kjempeimponerte over folk fra andre land som snakker sitt eget språk i tillegg til engelsk. Og de svimler over tanken på at noen lærer et tredje språk i tillegg, som f.eks. japansk.
- Japanske eldre damer er noe for seg selv. De er bittesmå, rekker meg opp til hoften, og er udødelige. Ikke faen om noen av dem tar i bruk prioritetssetene på togene, de står som alle andre. De er grunnen til at Japan har så høy forventet levealder. Japanske menn er på 6. plass i verden når det kommer til forventet levealder, og japanske kvinner holder 1. plassen. Totalt er Japan øverst. Det betyr at det er kvinnene som drar opp snittet. Source.
- Japanerne jobber altfor mye, men vet det ikke selv. Joda, de vet at de jobber mye, men folk fra alle land synes de jobber for mye. Nordmenn synes de jobber for mye etter en 9-timers arbeidsdag. Hun på 23 år som jeg bodde hos i Kyoto jobbet ti arbeidsdager i uken. Opptil 16 timer enkelte dager. Hver uke. For opptil 70kr timen.
- Japanerne jobber bedre, ingen unntak eller tvil. Det å se en japaner i arbeid var fascinerende, uansett hva slags jobb det var snakk om. Butikkmedarbeider, servitør, togkonduktør, you name it. De gjorde nøyaktig som de skulle så presist som ingen, ingen, i Norge ville ha gjort. Så presist. Alle sammen. Eksempel: det finnes ikke dårlig mat. Til og med på billigkjedene lagde de maten så bra at 30kr-middagene ville ha kostet 200kr i Norge.
- Japan er stolt av å ha fire sesonger, men har fem. Norge har fire sesonger. En tydelig høst, lang vinter, kort vår og etterlengtet sommer. I Japan er høsten obvious, vinteren kan være frysende kald, våren er en av de vakreste i verden, og så har de regnsesongen. Regnsesongen er noe piss, og etterpå kommer den stekende sommervarmen. Jeg insisterer på at de to siste sesongene er to sesonger, men selv om japanerne selv skiller på dem, kaller de det hele "sommer". Japansk "sommer" er uutholdelig for nordmenn. Jeg vil tilbake på våren.
Så, nå er jeg tilbake i Norge. Og jeg savner Japan. Men jeg har kommet inn på Japan-studier i Bergen, og har derfor gode muligheter til å kunne reise til Japan gjennom universitetet eller stipend. Det må jeg, uten tvil.
Hadetbra, Japan. Vi sees igjen.
Vi sees igjen!
God morgen, Japan! Det å våkne litt over fem på morgenen etter en altfor kort søvn var ikke så verst, når neste stopp var enda en runde i hot springs. Og forsåvidt er det fortsatt grenseløst sært å se at det er kvinnelige vaskedamer i området for menn. Badene er jo selvfølgelig kjønnsdelte, men det er visst ikke vaskerne. Denne gangen var de ikke like gamle som sist, heller. Mennene dusjet og badet mens damer rundt 40 år tuslet forbi og ordnet med ting. Det var jo også mannlige vaskemenn, og jeg undrer på om de fikk vaske i damenes garderober. Hmm. Fremtidig karriere, anyone?
Etter hot springs måtte jeg dra. Det føltes ikke som det, men jeg var altså på vei til togstasjonen for siste gang. Ihvertfall for denne turen. For herregud, jeg visste at jeg måtte tilbake. Jeg tok farvel med Megumi, takket for at hun hadde orket å kjøre så mye rundt (det er langt fra Tokyo til nærmeste rene vann..!) og dro til toget mot flyplassen. Tidsnok! Det skulle man kanskje ikke tro, men jeg rakk fram til flyet i tide.
Det skumle med å reise fra Japan var virkelig kultursjokket. Jeg hadde vennet med ekstremt mye til å være i Japan, og ble overrasket over å se at i andre steder i verden var folk...høye! De første kvarterene på flyplassen i Østerrike ble jeg nesten litt redd der jeg satt og ventet, men det gikk over da jeg reiste meg og så at jeg var like høy. Fy faen, jeg må ha vært som en kjempe i Japan.
Men Japanreisen over alle Japanreiser var altså over. På vei tilbake til Norge tenkte jeg kjempesøte tanker til alle som har orket å lese noe her på bloggen, og så reflekterte jeg litt.
Hva har jeg lært av å reise til Japan?
- Nordmenn er høye, japanere er lave. Dette har faktisk vært en big deal. Nordmenn er altså verdens andre høyeste folk, og japanerne holder ikke akkurat tredjeplassen.
- Engelsk er attraktivt i Japan, mest fordi de ikke lærer andre språk. Det er vanlig å kun forstå japansk, mens engelsk er kult og spennende. I tillegg blir de kjempeimponerte over folk fra andre land som snakker sitt eget språk i tillegg til engelsk. Og de svimler over tanken på at noen lærer et tredje språk i tillegg, som f.eks. japansk.
- Japanske eldre damer er noe for seg selv. De er bittesmå, rekker meg opp til hoften, og er udødelige. Ikke faen om noen av dem tar i bruk prioritetssetene på togene, de står som alle andre. De er grunnen til at Japan har så høy forventet levealder. Japanske menn er på 6. plass i verden når det kommer til forventet levealder, og japanske kvinner holder 1. plassen. Totalt er Japan øverst. Det betyr at det er kvinnene som drar opp snittet. Source.
- Japanerne jobber altfor mye, men vet det ikke selv. Joda, de vet at de jobber mye, men folk fra alle land synes de jobber for mye. Nordmenn synes de jobber for mye etter en 9-timers arbeidsdag. Hun på 23 år som jeg bodde hos i Kyoto jobbet ti arbeidsdager i uken. Opptil 16 timer enkelte dager. Hver uke. For opptil 70kr timen.
- Japanerne jobber bedre, ingen unntak eller tvil. Det å se en japaner i arbeid var fascinerende, uansett hva slags jobb det var snakk om. Butikkmedarbeider, servitør, togkonduktør, you name it. De gjorde nøyaktig som de skulle så presist som ingen, ingen, i Norge ville ha gjort. Så presist. Alle sammen. Eksempel: det finnes ikke dårlig mat. Til og med på billigkjedene lagde de maten så bra at 30kr-middagene ville ha kostet 200kr i Norge.
- Japan er stolt av å ha fire sesonger, men har fem. Norge har fire sesonger. En tydelig høst, lang vinter, kort vår og etterlengtet sommer. I Japan er høsten obvious, vinteren kan være frysende kald, våren er en av de vakreste i verden, og så har de regnsesongen. Regnsesongen er noe piss, og etterpå kommer den stekende sommervarmen. Jeg insisterer på at de to siste sesongene er to sesonger, men selv om japanerne selv skiller på dem, kaller de det hele "sommer". Japansk "sommer" er uutholdelig for nordmenn. Jeg vil tilbake på våren.
Så, nå er jeg tilbake i Norge. Og jeg savner Japan. Men jeg har kommet inn på Japan-studier i Bergen, og har derfor gode muligheter til å kunne reise til Japan gjennom universitetet eller stipend. Det må jeg, uten tvil.
Hadetbra, Japan. Vi sees igjen.
Dette var faktisk helt utrolig interessant å lese om! Åh, jeg er så utrolig misunnelig for at du har opplevd så mye spennende :D
SvarSlettJeg har alltid drømt om å dra til Japan og oppleve kulturen og lære meg språket - og du har jo faktisk gjort det nå :D
Velkommen tilbake til Norge, og håper du ikke kommer til å kjede deg alt for mye her, haha ;D
www.kollerline.blogg.no