Game Master

Hva er fritid, og hvordan bruker man den?
Når eksamenstiden er over ruller Josse forvirret på pulten

Jeg har skrevet for mye om skole, eksamener og ekstrem stress. Nå tenker jeg det er på tide å skrive litt mer om lek, spill og ekstrem fritid. Først kan vel jeg bare runde de tidligere innleggene rolig av med at jeg har eksamener igjen om en måned, og skal både skrive rapport og holde fremføring om to forskjellige temaer, og jeg valgte "Verdien av selvstudier" og "Kvinnelige gamere og dagens kjønnsdiskriminering på internett". Siden jeg har tretten karakterer fra videregående tatt som privatist på vitnemålet, og siden jeg skulle ønske resten av karakterene også var det, valgte jeg å skrive om det temaet. Og så ønsker jeg å bevise at jenter som spiller spill faktisk er en myte, og tenker å besøke kjøkken i hele Tokyo for å finne kvinner jeg kan fortelle hva spill er, og spørre hva de synes om det. (Det kan hende jeg egentlig skrive om og gjøre det motsatte...)

Ellers har jeg hatt en god del fritid. Altså, altfor mye. Jeg hadde nettopp tre uker juleferie, og gikk dønn lei av den etter den første uken var over. I to uker ventet jeg bare på at skolen skulle begynne igjen. Woops, og så var jeg tilbake på skole-temaet. Uansett, jeg måtte jo finne på mye rart å gjøre i all fritiden jeg plutselig hadde, siden jeg ikke lenger hadde overveldende mengder lekser og eksamener lengre. Så jeg begynte å spille noen spill for å drepe tid. Et spill var japansk med japanske spillere, mens et annet spilte jeg på amerikanske servere. Og det triste jeg fant ut er at jeg likte det engelske spillet bedre, men folket i Japan var så gjennomført snille, og alle var med og snakket!

Situasjon: jeg begynner en ny runde med et spill med andre spillere, hvor taktikker må legges, Japansk server:
Spiller 1: hei, alle sammen!
Spiller 3: hallo^^
Josse: heihei!
Spiller 4: god dag
Spiller 2: hei
Spiller 3: unnskyld meg, håper det er greit at jeg foreslår en taktikk som går sånn her?
Spiller 1: helt greit for meg, takk for at du tok deg av forberedelsene!
Josse: den er grei!
Spiller 4: kjempebra taktikk, jeg er helt enig
Spiller 2: ok! la oss gjøre vårt beste!
*og så begynner vi*

Amerikansk server, fem roller må deles ut, en til hver spiller:
Josse: hey, everyone!
Spiller 3: IM DAMAGE DEALER OR I TROLL THIS GAME
Spiller 1: fuck off, im doing the damage, player 1 chooses first
Spiller 3: I SAID FIRST
Josse: it's normally player order, but anyway, I'll fill whatever role you guys don't want
Spiller 3: FUC KYOU DIE IN AFI RE
*og så begynner vi*

Jeg må selvfølgelig legge til et forbehold om at jeg også møtte bøttevis med superhyggelige amerikanere som jeg la til på vennelistene og spilte videre med senere, men jeg klarte likevel å bli grusomt deprimert i to døgn etter bare én runde på det amerikanske spillet hvor jeg gjorde det mye dårligere enn jeg normalt gjør, og måtte sitte og høre på spydigheter og dritt i en halv time. 30 minutter er mer enn nok tid til å brenne en sjel for dem, så lenge de har noen de kan skylde på for et tap. Etter det lærte jeg å bruke mute-knappen mer effektivt.

Bortsett fra å sitte på internettet og utforske kulturforskjeller mellom hvordan man oppfører seg når man er plassert i en gruppe med anonyme fremmede i Japan og USA har jeg også vært mye ute av rommet og kost meg. Jeg dro med Marko, min kroatiske nabo og en av mine beste venner her, til et par japanske venner av oss og storkoste oss. Vi dro til restauranter og spiste blant annet tonkatsu, fritert kylling o.l., og handlet matingredienser og alkohol til en herlig kveld i hjemmet. Vi snakket til langt ut på natt, lekte drikkeleker, spiste hjemmelaget kroatisk pizza Marko hadde lagd, og jeg oppdaget at det absolutt ikke må være sånn at alle asiater tåler 0 alkohol. De kunne virkelig drikke. Og de røykte forsåvidt inne alle tre, Marko inkludert, så jeg ble helt utmattet av å være der en hel helg. Men det var kjempemorsomt!

Vi dro også til arkadesenter, eller gesen som japanerne har forkortet "game center" til. Der oppdaget jeg at jeg er en råtass på kranspill. Det utnyttet jeg igjen nylig, hvor jeg gikk inn på et gesen og plukket tre random leker for en mynt eller to hver. Uansett, På det første arkadesenteret koste vi oss med å vinne ting til hverandre, og jeg fikk en ... mantel? Av en av japanerne. Jeg grodde skjegg for tiden, og følte jeg så veldig middelaldersk ut.

Litt før julaften var det juleparty arrangert av noen på skolen, hvor vi leide en klubb for en natt, og festet til det første toget dro på morgenkvisten. Der lærte jeg japanerne om drikkeleken "One More Time", ettersom sangen tilfeldigvis kom på. Man må drikke en munnfull av hva enn man har hver gang de sier "one more time". Etterpå var det så god stemning at jeg danset til brillene falt av og ble tråkket på. Men jeg fikk dem reparert på en tilfeldig brillebutikk jeg dro innom senere, helt gratis. Japansk vennlighet er ikke til å spøke med.

In other news, jeg har byttet yndlingskjeks. Jeg er dønn lei av å måtte åpne en ny pakke plastikk for hver eneste kjeks, og av alle de gode kjeksene jeg har funnet så langt er det bare Oreo-kjeks som ikke pakker inn hver kjeks. De har forsåvidt ikke klart å holde seg helt i tøylene, så når du åpner pakken finner du to pakker inni. Sukk. Selvfølgelig slår det ikke Safari-kjeks, da. Men det føles så opplagt at jeg nesten følte jeg ikke trengte å skrive det.

Merry Christmas from Japan!

Det aller tyngste skolesemesteret er over
Eksamenene er over, universitetssøknadene er leverte og nervene fortsetter
(Skrevet 22. desember 2013)

Jeg har hatt så voldsomt mange eksamener at det burde bokstavelig talt være utrolig. I oktober, altså bare to måneder siden, hadde jeg eksamenssesong med eksamen i leseforståelse, lytteforståelse, grammatikk, vokabular og kanji, historie og økonomi og politikk. Altså seks eksamener. Gjennom trimesteret (fordi ja, vi har tre av disse på ett år, ikke bare to) var det også to essayprøver, selvfølgelig. Og to måneder etter sist eksamenssesong hadde vi de samme seks eksamenene, pluss eksamen i muntlig fremføring, Japans "state of affairs" og i essayskriving, som de to tidligere essayene hadde vært forberedelse til.

Etter ni eksamener på fire dager var jeg sliten. Flere av eksamenene bygde på stresset ved å ikke gjøre det særlig klart hva vi faktisk burde studere, så jeg var ikke forberedt på at 20% av poengene til "politikk og økonomi"-prøven min skulle baseres på om jeg husket de åtte artiklene i den japanske grunnloven som handler om keiserens symbolske rolle godt nok til å fylle inn ordene som manglet når det på forberedelsesarket sto "keiseren som symbol" som ett av førti ord vi burde kjenne til og kunne forklare. Forklare det kunne jeg. "Fyll inn hullene", derimot... Men heldigvis gikk det bedre på midtsemesterprøven, så jeg klarte å skrape sammen en B som gjennomsnittskarakter, selv om det ikke egentlig er særlig bra blant elevene her.

Totalt sett gikk karakterene ganske bra. Bortsett fra "B"en i økonomi og politikk har jeg fire "A"er, hovedsaklig i fag utenfor japansk, og fire "S"er i fag innenfor japansk, så det er godt nok til å komme inn på Universitetet i Osaka. Spørsmålet ligger bare på om det er fire elever med samme major som meg og bedre karakterer som også vil inn på Osaka eller ikke. Hadde dette spørsmålet gjaldt noen andre som helst hadde jeg sagt "herregud, selvfølgelig går det bra!", men når det gjelder meg selv dør jeg fortsatt av nervøsitet. Nok til at jeg i natt hadde min andre drøm om å ikke huske eksamenssvarene mens jeg sitter i eksamensrommet. Jeg vil jo aller helst til Kansai-fylket, men fant også ut at Osaka er det eneste universitetet med riktig major i hele fylket (er "japansk" virkelig så sjeldent her?), så hvis jeg ikke kommer inn der må jeg bli i Tokyo-området og holde meg til "vanlig" dialekt. Grøss.

Det har heldigvis ikke bare vært grusomheter og elendighet her! Jeg har faktisk fine ting å skrive om også! De siste tre ukene har jeg fått åpne gaver i en gavekalender fra Ingvill hver eneste dag, som har gjort hver eneste dag spennende og morsom. Har fått alt fra kjeks til bøker og dikt til leker, og gleder meg mye til selve julaften! Jeg har også fått en eske med ting fra familien, og bare fordi jeg ikke vet om det bare er "pakker" eller om noe ligger løst har jeg holdt meg fra å åpne Smartpost-esken i det hele tatt, bare for å spare på overraskelsen. Fra min side har det på ingen måte vært mulig å finne tid til å handle skikkelige julegaver til alle i familien i tide, og jeg hater å gi ting som ikke betyr noe (jeg gjorde opprør et år og ga faren min gulost, storesøsteren min Nugatti og kompisen min sviskekompott, skammet meg aktivt over det i noen måneder), så jeg har utsatt gavene deres til jeg kommer tilbake i sommer. Men jeg ble kjempeglad for å høre at pakken til kjæresten min ihvertfall kom fram godt i tide!

Julaften her i Japan blir ikke noe. Det er jo først og fremst noe jeg gjerne skulle ha feiret med mine nærmeste i Norge, så det er ikke noe vits i å prøve å lage noe provisorisk her, men julaften er heller ikke en ting i Japan. Det vil si, det er ikke en helligdag, det er heller en datedag! Og på grunn av KFC sine fantastiske evner innenfor reklamering har det også vokst opp en voldsom "julekylling"-kultur her, hvor familier forhåndsbestiller KFC-kylling til julemiddagen. Jeg har vurdert å prøve å oppsøke litt julekylling på julaften bare for å oppleve hypen, men har kommet fram til at jeg ikke orker å stå i timesvis i kø utenfor KFC på julaften. Det blir nok noe hjemmelaget istedenfor.

Nyttårsaften kommer jeg til å feire sammen med folk som er igjen på internatet, hvor vi lager mat og noe godt sammen og koser oss. Jeg kommer også til å se etter fyrverkeri siden jeg faktisk bor i 7. etasje, men jeg er ikke egentlig sikker på om de skyter opp fyrverkeri på nyttårsaften. Hmm.