Snart flytter jeg semi-permanent til Japan
Fem år er så godt som permanent for meg, men så har jeg jo teknisk sett returbillett...
Jeg flytter snart til Japan. For omtrent ett år siden søkte jeg på et stipend direkte fra Japan, via ambassaden i Oslo. Detaljer om prosessen og hva jeg gjorde imens skrev jeg om her, men kort fortalt gikk det slik:
Jeg sendte inn søknadspapirer og slikt, for et bachelorstipend i Japan, til ambassaden deres våren 2012.
Rett etter ferien min i Japan i sommer dro jeg på intervju og tok prøver i engelsk, japansk og matematikk.
Klokken 12, 12.12.12 fikk jeg en telefon fra ambassaden om at de skulle se om de fant et universitet til meg.
Den 15. februar 2013 fikk jeg brev fra TUFS om at jeg resten av livet kom til å ha deres tullete akronym på CVen min. ("Johannes Klev, TUFS" må være det beste noen kan vise en fremtidig arbeidsgiver)
Og den 1. april 2013 reiser jeg! I den anledning kommer jeg til å endre tittelen på bloggen, for å reflektere det faktum at jeg er fremtidsinnstilt og har store ambisjoner med oppholdet. Det nye navnet kommer selvfølgelig på den store aprilsnarrdagen.
Det første året blir altså på Tokyo University of Foreign Studies, TUFS. Der kommer jeg til å begynne på et intensivt ettårig japanskkurs (Japanese Language Course, JLC) for å bli flytende i språket så raskt som mulig, sånn at jeg kan begynne på en heljapansk bachelor. På et heljapansk universitet. Med heljapanske elever. Med japansk språk som major. JLC er med andre ord virkelig, virkelig intensivt. Etter ett år skal jeg være god nok i språket til å kunne takle slik utdanning uten hjelp fra engelsk eller norsk. Og det er ingen tvil om at jeg skal få det til!
TUFS er, til tross for akronymet, faktisk en bra skole. Da jeg fortalte ei japansk venninne om hvilken skole jeg skulle begynne på fikk jeg "woop", "super cool" og "famous and intelligent" i svaret. De tingene var om skolen, men jeg tolker det som at de var rettet mot meg. Hvilken skole jeg faktisk skal ta bacheloren på vet jeg ikke før om veldig lenge. Jeg vil bli plassert basert på resultatene jeg oppnår på JLC. Og det føles temmelig bra, at jeg får en helt ny sjanse til å vise hva jeg kan få til, uten å måtte referere til vgs.
Det aller beste med at jeg reiser til Japan nå er at jeg faktisk også hadde det kjempefint i Bergen. Det høres kanskje rart ut, men poenget er at jeg er i toppform! Jeg har det bra med alt jeg gjør! Mat, mosjon, venner, jobb, skole og mest av alt kjærlighet; det føles som om alt går min vei. Og når man får et så voldsomt positivt syn på alt som jeg har nå, gjør det meg godt rustet til å takle alle utfordringer jeg vil støte på i Japan. Helt fram til jeg flyttet til Bergen var jeg sterkt preget av motgang, og likevel kjenner folk meg som en ubeseiret positiv person. Nå er det på tide å vise hvor mye jeg kan gjøre med vind i seilene!
Apropos vind i seilene er dette altså et fullt stipend. De betaler alle skoleavgifter for meg, og gir meg nok penger i måneden til å betale husleie, mat og hva enn det måtte være. Såpass at jeg ikke engang får lov til å jobbe det første året, sånn at jeg må fokusere maksimalt på studiene. Greit nok for meg.
Fagene jeg kommer til å ha på JLC er Japanese Language, Japan Studies, Politics & Economics, Multicultural Communication og Japanese History. Jeg har lest om hvert av fagene, og gleder meg virkelig mye! Jeg har forsåvidt også blitt temmelig flink til å brygge opp interesse for tørre ting (jeg snakket ivrig til folk om alt fra ex.phil til lingvistikk i høst), men her føler jeg nesten at jeg har det fra før. Her en dag tok jeg meg selv i å kose meg med abenomics.
Abenomics er kort sagt den (nåværende) japanske statsministeren Shinzo Abes plan om å senke verdien til den japanske myntenheten, for å gjøre det billigere for andre land å kjøpe japanske varer. Dette gjør så godt som ingen forskjell for japanere, med mindre de vil kjøpe utenlandske varer. Import til Japan blir dyrere og eksport fra Japan blir billigere. For nordmenn med norske penger er dette bare positivt, men for meg betyr det at stipendet synker konstant i verdi i forhold til norske kroner og flybilletter. Vi får se hvordan det går med Shinzo Abe og planen hans.
Etter det jeg har hørt er japanske universiteter svært avslappede. Når JLC er over vil jeg da mest sannsynlig få veldig mye frihet til å jobbe eller gjøre mer på fritiden de siste fire årene. Fire betalte, avslappede år i Japan og et betalt helårig intensivt språkkurs. Det er det ikke så mange som får muligheten til å gjennomføre. Faktisk er jeg den første nordmannen som får dette stipendet, og jeg skal ikke legge skjul på at dette gjør meg stolt, men jeg har et voldsomt håp om at noen en dag leser bloggen min og får lyst til å søke selv.
Jeg har allerede pakket, det gledes!
