Umi, da! Umi!
Japanerne digger å se havet, og det gjør jeg også
I dag hadde jeg og Megumi planlagt at jeg skulle få oppleve å bade på japansk strand. Per Christer og Takako skulle på sommerferie nordover til Hokkaido, på samme måte som fugler reiser sørover når vinteren kommer. Derfor takket jeg adjø for tredje gang og tok med bagasjen min til Yokohama. Yokohama-hosten hadde enda ikke svart, så jeg plantet alt i bilen til Megumi, og vi kom fram til å gjøre det så mange japanere uten sted å sove gjør: overnatte med hot springs.
Men først skulle vi mot Atami, som nesten direkte betyr "varm sjø". Og der skulle vi bade i sjøen, hell yeah. Fordi den er varm, get it? Digg. På veien dit kjørte vi innom et kjøpesenter, for å handle inn diverse greier. Der fant jeg masse rare butikker, blant annet "is" over her. De hadde ikke is. Jeg ble kjempeskuffet.
Etter kjøpesenteret kjørte vi videre mens Bitch guidet oss. Bitch er GPSen hennes, som alltid skifter mening og foreslår andre veier. Bitch var veldig irriterende, men av og til tok jeg styring og ba Megumi om å kjøre i andre retninger. Hun ble kun glad for det, og mente selv at ting hadde gått bedre da Robin kjørte bilen. Synd jeg ikke hadde lappen.
Til slutt fant vi havet, og jeg glemte at beina verket. Løp ut til det deilige, varme vannet og plasket og lekte til jeg fikk saltvann i nesen. Akkurat som nordmenn flest. Jeg var jo forsåvidt fortsatt solbrent som bare faen, men hadde smørt meg med faktor 50 solkrem. I was ready. Etterpå spiste jeg Pocky og kom med forskjellige lovord om hvor godt livet (og Pocky) er.
Da havet var ferdigbadet (av meg, Megumi syntes det var for kaldt hva faen) dro vi til et currysted for å spise mat. Curry er big deal her i Japan. Curry er ris med kjøtt og karrisaus. Nam. Dessverre var det også en feit, bråkete unge der. Du vet når ungen sitter og roper og vil ha ting mens foreldrene humrer over den tullete ungen. Men når ungen i tillegg er feit blir jeg nesten provosert over de elendige foreldrene. Hvis jeg oppdrar en unge som roper og er feit vil jeg ikke leve på denne planeten lenger.
På vei tilbake til Yokohama snakket vi enda mer om Robin (hvis du vil lære ting om Robin, reis til Japan) og japanske jenter. Hun poengterte at Robin er råkjekk i Japan, og at jentene liker utenlandske gutter med blondt hår og blå øyne som meg og ham. Jeg måtte erkjenne at verken av oss har blondt hår eller blå øyne, men hun mente det var det samme. Blå, brune og grønne øyne går alt under "blå øyne", ettersom japanerne ikke ser forskjell. Har du farge har du farge. Minner litt om hvordan vestlige ikke ser forskjell på asiater.
Etter å ha vært på stranden er det et poeng å fyre opp fyrverkeri. "Fyrverkeri". Småputter, som vi kaller dem i Norge. Men det var morsomt likevel, da. Jeg liker ting som gnister og futter. Litt kosepyroman! Og som de flinke japanerne vi var, tok vi med alle restene i flammetrygge søppelposer og kastet dem i riktig søppelbøtte. Det at vi i det hele tatt fant en søppelbøtte i Japan er beyond me.
Så tuslet vi inn i stedet med hot springs. Jeg hadde prøvd det en gang før, men dette var allnighter. Vi hadde også kupong med sauna, og det var ikke helt i samme stil som i Norge. Sauna i Japan er selvfølgelig først og fremst et varmt rom. Greit nok. Der inne er du fullt påkledd med noe som ligner pysj (minner om japanske sovevaner?). Okei, så lenge poenget er å bli varm. Og rommet luktet. What?
Saunarommene luktet ikke svette, det var ikke det. Men de hadde lavendelsauna og...hva var det, grapefruktsauna? Man satt forsåvidt ikke på benker og kokte heller, men man lå på gulvet. Steingulv. Stein blir varmt i varme, visste du det? Så vi bare lå på gulvet, som japanerne er så glade i å gjøre, og ble stekt. Når jeg går i sauna i Norge blir jeg som oftest kokt, men her ble jeg heller stekt. Jaja, mat er mat.
Til slutt var det sovetid. Da var klokken halv fire på natten, yay. Også her skulle det soves med klær på, i et opplyst rom med mange andre stoler som andre folk kunne sove (og snorke høyt) i. Morgenen etter skulle jeg reise hjemover. En og en halv times søvn før man skal ta fly, anyone? Faktisk ikke så usunt for døgnrytmen.
Japanerne digger å se havet, og det gjør jeg også
I dag hadde jeg og Megumi planlagt at jeg skulle få oppleve å bade på japansk strand. Per Christer og Takako skulle på sommerferie nordover til Hokkaido, på samme måte som fugler reiser sørover når vinteren kommer. Derfor takket jeg adjø for tredje gang og tok med bagasjen min til Yokohama. Yokohama-hosten hadde enda ikke svart, så jeg plantet alt i bilen til Megumi, og vi kom fram til å gjøre det så mange japanere uten sted å sove gjør: overnatte med hot springs.
Men først skulle vi mot Atami, som nesten direkte betyr "varm sjø". Og der skulle vi bade i sjøen, hell yeah. Fordi den er varm, get it? Digg. På veien dit kjørte vi innom et kjøpesenter, for å handle inn diverse greier. Der fant jeg masse rare butikker, blant annet "is" over her. De hadde ikke is. Jeg ble kjempeskuffet.
Etter kjøpesenteret kjørte vi videre mens Bitch guidet oss. Bitch er GPSen hennes, som alltid skifter mening og foreslår andre veier. Bitch var veldig irriterende, men av og til tok jeg styring og ba Megumi om å kjøre i andre retninger. Hun ble kun glad for det, og mente selv at ting hadde gått bedre da Robin kjørte bilen. Synd jeg ikke hadde lappen.
Til slutt fant vi havet, og jeg glemte at beina verket. Løp ut til det deilige, varme vannet og plasket og lekte til jeg fikk saltvann i nesen. Akkurat som nordmenn flest. Jeg var jo forsåvidt fortsatt solbrent som bare faen, men hadde smørt meg med faktor 50 solkrem. I was ready. Etterpå spiste jeg Pocky og kom med forskjellige lovord om hvor godt livet (og Pocky) er.
Da havet var ferdigbadet (av meg, Megumi syntes det var for kaldt hva faen) dro vi til et currysted for å spise mat. Curry er big deal her i Japan. Curry er ris med kjøtt og karrisaus. Nam. Dessverre var det også en feit, bråkete unge der. Du vet når ungen sitter og roper og vil ha ting mens foreldrene humrer over den tullete ungen. Men når ungen i tillegg er feit blir jeg nesten provosert over de elendige foreldrene. Hvis jeg oppdrar en unge som roper og er feit vil jeg ikke leve på denne planeten lenger.
På vei tilbake til Yokohama snakket vi enda mer om Robin (hvis du vil lære ting om Robin, reis til Japan) og japanske jenter. Hun poengterte at Robin er råkjekk i Japan, og at jentene liker utenlandske gutter med blondt hår og blå øyne som meg og ham. Jeg måtte erkjenne at verken av oss har blondt hår eller blå øyne, men hun mente det var det samme. Blå, brune og grønne øyne går alt under "blå øyne", ettersom japanerne ikke ser forskjell. Har du farge har du farge. Minner litt om hvordan vestlige ikke ser forskjell på asiater.
Etter å ha vært på stranden er det et poeng å fyre opp fyrverkeri. "Fyrverkeri". Småputter, som vi kaller dem i Norge. Men det var morsomt likevel, da. Jeg liker ting som gnister og futter. Litt kosepyroman! Og som de flinke japanerne vi var, tok vi med alle restene i flammetrygge søppelposer og kastet dem i riktig søppelbøtte. Det at vi i det hele tatt fant en søppelbøtte i Japan er beyond me.
Så tuslet vi inn i stedet med hot springs. Jeg hadde prøvd det en gang før, men dette var allnighter. Vi hadde også kupong med sauna, og det var ikke helt i samme stil som i Norge. Sauna i Japan er selvfølgelig først og fremst et varmt rom. Greit nok. Der inne er du fullt påkledd med noe som ligner pysj (minner om japanske sovevaner?). Okei, så lenge poenget er å bli varm. Og rommet luktet. What?
Saunarommene luktet ikke svette, det var ikke det. Men de hadde lavendelsauna og...hva var det, grapefruktsauna? Man satt forsåvidt ikke på benker og kokte heller, men man lå på gulvet. Steingulv. Stein blir varmt i varme, visste du det? Så vi bare lå på gulvet, som japanerne er så glade i å gjøre, og ble stekt. Når jeg går i sauna i Norge blir jeg som oftest kokt, men her ble jeg heller stekt. Jaja, mat er mat.
Til slutt var det sovetid. Da var klokken halv fire på natten, yay. Også her skulle det soves med klær på, i et opplyst rom med mange andre stoler som andre folk kunne sove (og snorke høyt) i. Morgenen etter skulle jeg reise hjemover. En og en halv times søvn før man skal ta fly, anyone? Faktisk ikke så usunt for døgnrytmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar