Hjernen min skal snart få bli fast igjen
Det er litt rart å gå rundt med smeltet hjerne, som om den skal renne ut kjeften hvis jeg åpner den for mye
Jeg er endelig ferdig med stresset rundt midttrimestereksamenene. Fordi ja, vi har tre "semestere", altså et trimester-system, og flere eksamensperioder per trimester. Eksamenene denne perioden er ikke ferdig, men den eneste som er igjen er leseprøve i morgen. Den går det ikke an å forberede seg på, og jeg har uansett god kontroll på lesing, så for den prøven trenger jeg bare god søvn og en skikkelig frokost. Tiden bak meg har vært ubeskrivelig stressende, og tiden foran meg blir ufattelig, bokstavlig talt, behagelig.
Først vil jeg se litt tilbake. Hvis jeg tar det baklengs inneholder denne eksamensperioden disse eksamenene: leseprøve i morgen, lytteprøve og grammatikkprøve i dag, historieprøve og kanjiprøve i går og økonomi og politikk på fredag. Den eneste som ikke teller for karakteren som bestemmer hvor jeg skal oppholde meg de neste fire årene er lytteprøven. Og det at de kom rett etter hverandre hele gjengen betyr selvfølgelig at man fikk svært lite tid til å forberede seg spesifikt til enkelteksamener uten å gi opp andre.
Lese- og lytteprøvene er greie, men ikke enkle. De kan ikke forberedes til på kort tid, så de forberedte jeg meg ikke til på andre måter enn å se på japansk anime, lytte til japansk musikk og lese i japanske mangaer og bøker. Grammatikkprøven var et helvete. Den inneholdt over hundre grammatikkelementer vi måtte kunne, hvor ett vil være "/verb/ samtidig som /verb" (nagara) i tilfeller som "spiser mens han ser film" og et annet vil være "/verb/ samtidig som /verb/" (katawara) i tilfeller som "studerer fulltid samtidig som hun skriver bok". Det kommer opp flere og flere ting som får meg til å føle meg svak i norsk fordi jeg ikke er bevisst nok over morsmålet mitt til å klare å skille mellom slike nyanser. Og ja, over hundre nye av disse.
Kanjiprøven var enkel og grei, siden kanjipensumet deles opp i flere deler, og vi allerede har hatt en tellende kanjiprøve dette trimesteret. Derfor var det bare 180 nye kanji, og det forventer jeg at skal ha gått bra. Det, og lesing, er liksom det jeg får til best. Historieprøven gjorde læreren enkel for oss, altså enkel å svare på, men det gjorde ikke at vi måtte forberede oss mindre, ettersom vi ikke visste hva vi skulle svare enkelt på. Jeg har nå blant mye annet kunnskap innen japansk kunsthistorie som strekker seg til at Kura Tsukurinotori lagde Shakasanzon-statuen (Buddha og to disipler) som står i hovedtempelet til Horyu-tempelet i Nara, verdens eldste trebygning (ta den, Stiftsgården!) fra Asuka-perioden på ca 600-tallet. Det neste på pensumlisten er Edo-perioden, karakterisert ved et herlig paradoks; voldsom undertrykkelse og vekst. Jeg gleder meg!
Eksamen i politikk og økonomi handlet mye om menneskerettigheter. Jeg har tatt salt infravenøst under hver eneste skoletime i hvert fag her i Japan for å klare å skille ut hvilke politiske og historiske defekter som kommer fram. Men denne læreren er fantastisk. Hans evner til å lære bort og engasjere er, vel, middelmådige, men hjernen hans er brilliant. Han er blant annet en stor følger av at Japan skal unnskylde seg for krigsforbrytelsene, og har lært oss mye om hva de innebart, selv om historie ikke er på pensum for ham. Han bryr seg faktisk om å fortelle sannheten om Japans politiske historie. Økonomidelen handlet denne gang mye om definisjonen på forskjellige kategorier varer, som hva en luksusvare er sett fra et økonomisk perspektiv.
Perioden før eksamenene begynte hadde jeg blant annet en karaktertellende fremføring om noe norsk, og jeg endte opp med å ha fremføring om bokmål og nynorsk. At vi har to likestilte skriftspråk i samme språk var rart og interessant for de fleste her! Imens er lillesøsteren min i USA og blir spurt spørsmål som "har dere eget språk i Norge?" og jeg ser for meg at hun svarer "bitch, vi har to egne skriftspråk, kan føre samtaler på engelsk før vi er ferdige med barneskolen, har kunnskap i et tredje språk før vi er ferdige med ungdomsskolen og har så forskjellige dialekter at folk som flytter til storbyer for å studere av og til slutter å forstå sine egne foreldre hvis de ikke har hatt kontakt på lenge". Men siden det er Miriam svarer hun kanskje heller "ja!".
Før alt eksamensstresset rakk å sette igang forberedelsinstinktet mitt (kalt prokrastinasjon) var jeg selvfølgelig langtidssyk. Du vet, av den typen hvor du hulker og gråter av å sitte på toalettet fordi taklyset brenner migrenen din. Jeg klarte meg med bare to dager fravær, mitt eneste fravær så langt (der røyk sjansen for 100%-diplom...), og bare av det kom flere lærere opp til meg og håpte jeg ble frisk snart, ikke bare for min egen helses skyld, men også fordi hvis jeg mister en torsdag eller fredag til blir det automatisk stryk i to fag fordi det totalt er under ti timer, så å passere 80% fravær kun krever to fraværsdager. Heh, ikke stress, nei.
Men endelig kan jeg se framover! Og herregud, så deilig det er! Kjæresten min, Ingvill, er for øyeblikket i Osaka på besøk hos vertsfamilien sin, og kommer hit i morgen! På grunn av superkræsj planleggingen min skal hun få lov til å henge på rommet mitt og shoppe eller gjøre hva hun vil i Tokyo mens jeg er på klassetur fra torsdag til fredag ... Men på fredag kommer jeg altså tilbake, og skal kose meg med henne og dra på dater med henne så mye som tiden tillater. Jeg må jo dra på skolen hver eneste dag, men denne mandagen er fri, så alt starter ihvertfall med en langhelg! Og fredag er også ettårsjubileumet vårt, som er grunnen til at hun kommer akkurat nå (sier jeg og ignorerer at det også er høstferie rundt nå i Norge). Dette har jeg gledet meg kjempemye til, og det blir herlig å ha henne på besøk!
Den siste tiden har jeg studert så mange timer hver eneste dag at jeg har måttet holde meg unna Facebook, spill og bøker for å få nok minutter ned i skolebøkene. Det har smeltet hjernen min så mye at jeg i det siste flere ganger daglig har begynt å putte flere hele norske setninger etter hverandre i samtalene med mine kroatsiske og ungarske venner før jeg i det hele tatt oppdaget at de ikke forsto meg. I går forberedte jeg meg så mye grammatikkprøven at den nedre delen av synsfeltet mitt ble grønt utover natten, he-he. Blir ikke bekymret i det hele tatt, nei. Jeg la meg til å sove med en eneste gang, da, så jeg svarer ihvertfall på faresignaler fra kroppen, og jeg får som sagt mer enn nok ro og hvile framover. Og helsa har kommet seg igjen, så kanskje jeg får begynt å jogge igjen snart!
Når jeg ser framover til alt jeg kan kose meg til får jeg bare prøve å ikke se så langt fram at jeg ser på slutttrimestereksamenene, for de er flere og større enn de jeg hadde nå, og teller enda mer. Woohoo, de neste to ukene blir herlig!
