Jeg var over normalt støl i beina
Plan for første halvdel av dagen: be in pain
Jeg hadde planlagt, smart som jeg var, at jeg skulle være på soverommet første halvdel av dagen for å unngå å måtte bevege meg, men også for å unngå solen. Jeg hadde nemlig blitt solbrent da jeg sov ute på benken i Fuji by. Jeg hadde jo skjønt ganske tidlig at hele Fuji-prosjektet var det dummeste med hele turen, men jeg trodde det var klatringen i joggesko som var idiotisk. Istedenfor var det bare megselv som sto for alt det dumme.
Vennligst ignorer at jeg nesten er helt naken der. Det er solbrentheten som er poenget. Veldig synd at jeg ikke kunne ta bilde av stølheten, forsåvidt. For den var verre. Og for å runde av sytingen litt, hadde jeg ikke klart å få kontakt med han jeg skulle bo hos i Yokohama. Derfor skulle jeg bo enda en natt hos Per Christer og Takako. Men derimot hadde jeg fått kontakt med Megumi, som Trondheimerne kanskje vet om!
Så jeg dro til Yokohama. Og fy faen så vondt det var. Det første som var foran oss etter at vi møttes var selvfølgelig sykt lange nedovertrapper. Whyyyy. Men jeg bare latet som om det var kult å gå sakte for tiden, så jeg bare lax'et meg nedover. Yeah.
Så dro vi for å spise mat, og siden det var på slutten av reisen snakket vi litt om hva jeg hadde gjort og sånn. Hun fortalte også masse om turen til Robin, da de to hadde vært sammen, og hvordan utlendinger kommer til Japan og har lett for å møte japanske jenter. Så påpekte hun selvfølgelig at jeg hadde møtt mange forskjellige jenter. Venner, da. Men jeg fant jo ut i Nipponbashi og Akihabara at det er morsommere med jenter tilstede. Litt alpha.
Vi snakket også litt om nordmenn på tur, og jeg måtte ærlig innrømme at hvis nordmenn drar til Syden er det tradisjon å finne en strand. Men jeg hadde enda ikke gjort det. Og voilá, da var planene lagt for å finne en strand å bade i dagen etter, woo! Så dro vi for å feire med en drink før toget mitt gikk.
Til nå har jeg strengt tatt ikke funnet særlig sterke drinker, ettersom japanerne sikkert dør av én vanlig, norsk drink, men her hadde de altså "strong cocktails". Jeg kjøpte drinken over, en INDIAN DEATH ROCK. I don't even. Den var seriøst mildere enn den første, rolige startdrinken jeg blander i Norge. Jeg vurderte å se om ZOMBIE var sterkere, men toget måtte tas.
På toget fortalte Megumi om da hun først hørte om hvordan folk ser på japanere og andre asiater som "gule". Og hun hadde sagt at de ikke var gule, men hvite. Må ærlig innrømme at de fleste japanere er temmelig lyse i huden, men hun sa at nå når hun kunne sammenligne med meg kunne hun se at hun var gul. Jeg er så jævlig hvit at jeg brøt virkelighetsoppfatningen hun hadde av sin egen hudfarge. Holy shit. Jeg er hvit.
I tillegg har vestlige folk høyere kroppstemperatur enn asiater. Did you know? Min normale kroppstemperatur er 37 grader, men hun er 35 grader. Det har jeg hørt for lenge, lenge siden, men herregud det lå dypt. Kaldblodig folk. Ikke rart de har lettere for å overleve de varme temperaturene, når de starter så sykt lavt, eller hvordan det fungerer. Forsåvidt var det så varmt for meg på toget at jeg viftet istykker sensu-chan :'(.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar