This happiness.

This happiness.

Holy shit, this happiness.

Jeg kan ikke se ut som et menneske med fatningen i behold når jeg henger på mixi.jp. Det må være usunt, virkelig. Når enkelte sender meg meldinger, og antar at jeg kan flytende japansk, synes jeg det er grenseløst underholdende. Jeg har lagt opp til det selv, ved å skifte til japansk navn og skrive hilsener på forum på japansk, men det er så deilig å se at fasaden holder!

Og så, da jeg fikk en melding hvor det sto "日本語上手ですネ" (du er temmelig god i japansk, er du ikke!) døde jeg av glede. Jeg blir jo stolt av å lese ting uten ordbok, og forstå det, men når fasaden holder så godt at de sier sånt blir jeg overrøst av lykke. Hun hadde kun lest hilsenen min på forumet, så da fikk jeg bekreftet at det jeg skrev ga mening. Woo!

Så, i dag,  fikk jeg en melding fra ei jeg hadde sendt et par meldinger med, og hva tror du hun skrev? Etter at hun sa at jeg var den første nordmannen hun hadde snakket med, kom "日本語上手ですね"! :D Og jeg falt nesten av stolen i hjertesmelt. Jeg elsker dette. Det er ikke det at jeg er så ufattelig glad i skryt, snarere tvert imot, men herregud som jeg har jobbet! Og det er virkelig grenseløst deilig å få vite at man gjør ting rett! Jeg beklager den følgende, ekstreme differansen mellom alvorlighetsgrad her, men det føles omtrent som å studere kirurgi, og så klare å redde et liv. Nok en gang, jeg beklager forskjellen i alvorlighetsgrad, men poenget er at "arbeid -> (godt) resultat" er deilig som bare faen.

Jeg svarte selvfølgelig tidligere til hun første med å forklare at det ble feil å si at jeg var så god, jeg hadde bare studert alene siden desember og hadde mye igjen å lære. Prøvde ihvertfall å skrive det, men ordforrådet jeg kan bruke er ikke like bredt som det jeg kan forstå :D

Svaret jeg fikk i dag var:

"えっ！！！12月(￣□￣;)!!しかも独学で(゜_゜)!!!
日本語は学ぶのに難しい言語とされているのに凄いですネしかも漢字まで!!!"

Jeg har ikke lyst til å oversette alt, siden det får meg til å føle meg arrogant, men én ting var at hun var kjempeimponert over at jeg kunne bruke kanji :D Skal jeg være helt ærlig synes jeg kanji er den enkle delen med japansk språk, men det er kun takk til Heisig. De som ikke har kjennskap til hans studieteknikk må virkelig se på tegnene som en grusomt utfordrende haug med...ukjente ting.

Jeg elsker, elsker, elsker, elsker disse studiene, dette språket og dette folket. Lykke.

Innocent vs naive!

Begynner å få et stødig grep på japansk grammatikk

Hvis det fortsetter sånn som nå, blir jeg bedre i japansk grammatikk enn i norsk...

(... og det har jeg sikkert godt av!)

Jeg har skrevet før om at jeg utforsket adjektiv. Nå har jeg lært enda mer! Det finnes to typer adjektiv. Yup. "i"-adjektiv og "na"-adjektiv. Det som har holdt meg så lenge fra å forstå dette (selv om alle adjektivene i ordboka har hatt stempelet "adj-i" eller "adj-na" er dette:

Alle i-adjektiv slutter på "-i". Dette forsto jeg ganske tidlig. Enkelt og greit, ikke sant? Men så har vi motparten...

Alle na-adjektiv slutter på "-na". FEIL. na-adjektivene slutter ikke på noe spesielt! De bare er ikke i-adjektiv. Okei, vi prøver på nytt.

na-adjektivene er de adjektivene som ikke slutter på "-i". Fortsatt feil. Faen.

Den generelle regelen er selvfølgelig egentlig det at adjektivene som slutter på "-i" er i-adjektiv, mens de andre er na-adjektiv, men så enkelt er det ganske enkelt ikke. i-adjektivene er så enkle, men nå snakker jeg om na-adjektivene.

Det finnes na-adjektiv som slutter på alt mulig. Har jeg ihvertfall fått inntrykk av. Det som gjør at de kalles na-adjektiv er at de trenger en "な" (na)-partikkel etter seg før ordet de forklarer. Det gjør ikke i-adjektivene. Eksempler, hvor 早い (rask), 美しい (vakker) og いい (god) er i-adjektiv. Da kan vi skrive:

早い犬 ("hayai inu", rask hund)

美しい女 ("utsukushii onna", vakker kvinne)

og いい人 ("ii hito", godt menneske)

For na-adjektiv må man slenge på な mellom adjektivet og substantivet (det klør i det norske vokabularet mitt nå, jeg har aldri vært særlig flink på grammatikk-navn, heh...). Eksempler, hvor 馬鹿 (baka, idiot) og 奇麗 (siden kanjien til høyre er så komplisert, skriver man som oftest bare きれい, som altså er stavelsene for ordet, som betyr pen) er na-adjektiv. Da kan vi skrive:

馬鹿な男の子 (baka na otoko no ko, idiotisk gutt)

og きれいな女の子 (kirei na onna no ko, pen jente)

Noe sånt. Kan ærlig si at de sjeldent orker å si subjektet til setningen så tydelig som det der, som oftest. Så jeg kan ikke huske å ha hørt "baka" bli brukt sånn der, men det er ihvertfall et na-adjektiv. Bra nok for meg! :D Normalt føler de det er nok å si "baka" med noen maskuline sluttsetningspartikler. Og det andre na-adjektivet er et som er sinnsykt irriterende. Hvorfor? Fordi det slutter med i. Det er ikke engang en "ni" eller "mi" eller "hi" eller noe sånt, det er en enkel "i", akkurat som i-adjektivene. Men det er ikke et i-adjektiv. Skillet mellom i-adjektiv og na-adjektiv er en flott regel, men unntak finnes så absolutt.

Nå som jeg har kommet til unntak, kan jeg slenge på noen få her. きれい har vi jo, og den har to kanji som bruker alle tre tegnene, sånn at i kanjiform ser man ikke i-en. Det er ihvertfall hyggelig, for man kan alltid se i-en til i-adjektiv. Dessverre har vi andre teite na-adjektiv som 嫌い (kirai, usmakelig, hatbar etc...brukes om ting man virkelig ikke liker). Man kan så tydelig se i-en stikke ut, men det er et na-adjektiv. Heldigvis er det lett å lære seg unntak som disse, så det er greit nok. Jeg vet jo tross alt at disse adjektivene, som slutter på "-i" egentlig er na-adjektiv, og det er det eneste som teller.

Den siste adjektivformen jeg vil dekke nå er みたい (mitai, -lignende). Det bruker man til å legge til bak ord som ikke er adjektiv, for å indikere at subjektet ligner på noe sånt. 交流みたいな物 (kouryuu-mitai na mono) er det siste jeg så -mitai i. Først har vi "kulturutveksling", så har vi "-mitai", så en liten "na" og til slutt "mono" (som betyr "ting"). Fun fact: Japan Photo sin logo er intet annet enn kanjien for "ting", altså 物. Veldig kreativt.

Hvis vi skal se på det eksemplet over, ser vi selvfølgelig at -mitai etterfølges av en "na". Selv om -mitai slutter på "-i", er det altså også et na-adjektiv. Nuvel. Jeg beklager også det slitsomme eksemplet, men jeg ville ikke finne på noe. Samlet betyr 交流みたいな物 "en kulturutvekslingslignende ting". Kan også bety noe som "en ting som ligner på kulturutveksling" og andre ting som svir å lese. Hvis jeg ser et enklere eksempel av -mitai skal jeg vurdere å komme tilbake til dette innlegget og forandre på det. Men det kommer jeg til å glemme å gjøre.

[Kanji: 1924]

You want to do what with me?

Katakana er virkelig en sær ting

Folk på mixi var ikke så skumle som jeg først trodde!

Jeg skrev igår at jeg hadde blitt medlem av mixi.jp. Og at jeg snakket med alle og enhver, bortsett fra at jeg prøvde å unngå de som kun var interesserte i om jeg hadde mikrofon. De skriver ting som "Hvis du ikke har noe imot det, マイミク?", hvor det siste der leses "mai miku"... Altså "my mik". Siden jeg er sær og sta og ikke vil bruke ordbok, hva annet enn mikrofon kunne jeg tro at det betydde?

Lo and behold, i dag sendte noen jeg hadde blitt venn med meldingen "マイミクありがとうございます！" (mai miku arigatou gozaimasu!)... Hjertelig takk for...hva? Da gikk det selvfølgelig opp for meg hva nettsiden heter. mixi. Eller, som de skriver det, "mikkushii". Siden japanerne virkelig elsker forkortelser, har de tydeligvis funnet på et uttrykk for å bli venner på mixi, som da altså er "my mik". Jeg tør ikke engang tenke på hvordan de klarte å få det til, men folk har visst ikke vært så pågående som jeg trodde.

Så, til nå har det gått fra at jeg har tolket 80% av meldingene som at folk vil snakke på Skype med meg med en eneste gang, til at 0% har nevnt Skype, og folk generelt bare vil bli venner. Nyttig å vite.

[Kanji: 1902]

I humor myself!

Jeg har funnet meg en ny plattform for språklære

Med så mange uvitne lærere jeg kan finne!

Facebook er ikke latterlig populært i Japan enda. Det er på vei, men de henger noen år etter. Hva gjorde vi i Norge før Facebook ble populært? Jo, vi hang på sider som nettby. I Japan har de en nettside som heter "mixi", og den er kun for japanere. Det vil si, man må ha japansk mobilnummer eller universitetsemail for å bli medlem. Egentlig. *ahem*

Så, jeg har fått tak i en universitetsemail og fått meg en bruker. Da jeg først fikk brukeren var jeg ikke hjemme, så jeg hadde ikke ordbok, og måtte navigere meg rundt uten. Og det ga meg en idé!

På mixi skal jeg overleve uten ordbok, og uten engelsk.

Jeg bestemte meg for å skru av den elektroniske ordboken hver gang jeg åpnet siden, og ikke ta med noe "ut" fra mixi for å oversette det. Alt jeg forstår på nettsiden har jeg altså lært fra før. Og samtidig bestemte jeg meg for å ikke bruke et eneste engelsk ord der inne, så siden jeg ikke bruker ordbok er alt jeg skriver ting jeg har lært fra før. I det hele er mixi en nettside hvor jeg skal utfordre det jeg kan til det ytterste.

Ettersom mixi ligner på en blanding av facebook og nettby er det massevis av grupper der. Og hey, visste du at det er veldig mange folk i Japan? Og hey, visste du at Japan er veldig aktiv på internettet? Så, enkelte grupper har flere hundre tusen medlemmer. Og alle snakker japansk. Og ikke alle snakker engelsk. Virkelig, for å komme i kontakt med folk krever det ikke mer enn å bli med i en helt tilfeldig gruppe, og skrive en hilsen på "初めまして！"-trådene. Du klarer sikkert å gjette omtrent hva det der kan bety.

Men siden jeg kun vil bruke japansk, må jeg unngå at folk bruker engelsk til meg.

Og da må jeg så å si få folk til å tro at jeg er japansk. Eller noe sånt. Så jeg har tatt meg et nytt navn, heh. Jeg skrev om problemene med det før, men kom ikke fram til stort. Til slutt endte jeg opp med familienavnet 登崎 (とさき), som neesten ligner på en oversettelse av "Klev". Den første kanjien betyr ihvertfall det samme, men den andre er ganske enkelt ofte brukt i familienavn. Uttales "tosaki", og det kan jeg leve med :) Fornavn? ヨハネス. Ganske riktig og direkte uttale av "Johannes".

Og det virker! Jeg skriver en hilsen på japansk i samme stil som resten (vil jo ikke skille meg ut ;*), og folk sender meg meldinger på japansk. Selv om ikke alle der har et offentlig profilbilde av seg selv, har jeg det, og jeg ser jo ikke akkurat japansk ut. Men igår var det ei som spurte meg om jeg var halvt japansk, siden det sto at jeg var fra Norge, mens navnet sto i kanji. Heh.

For å være ærlig leker jeg meg bare.

Jeg har ikke holdt på med japansk lenge, så jeg er selvfølgelig ikke særlig stødig enda. Og på grunn av min egen, teite utfordring om å ikke bruke ordbok er det spesielt utfordrende å kommunisere. Målet mitt er enkelt: lur så mange som mulig!

Hvis jeg klarer å få noen til å tro at jeg kan japansk, ved å f.eks. unngå å skrive ting jeg faktisk ikke kan, så er jeg storfornøyd! Og hvis noen buster meg (dvs. når hver eneste en buster meg :D) gjør det ingenting, for det går så fort å bli kjent med flere der! Bli busted? Prøv på nytt.

Dessverre er jeg en stor fan av å prøve å lure systemet.

Altså, først og fremst er det en site kun for japanere, men det var ikke det jeg tenkte på. Jeg har utfordret meg selv med å prøve å unngå ordbok, og nå prøver jeg å lure mitt eget system, heh. Jeg forstår veldig mye at det jeg leser, men klarer ikke å formulere alt selv. Så når jeg skriver meldinger leter jeg rundt i andre meldinger fra folk som faktisk kan japansk etter det jeg prøver å si :D "La oss bli bedre kjent" ante jeg ikke hvordan man skrev før noen skrev det til meg, så nå skriver jeg det til andre. Som sagt er målet mitt å lure folk til å tro at jeg kan japansk, så da kan jeg liksågodt skrive det samme som det japanerne skriver!

Woo, beat the system.

[Kanji: 1881]

This and that

Det finnes mer enn en side til et språk!

Å lære japansk viser seg å være både ufattelig enkelt og veldig vanskelig.

(Dette innlegget endte opp med å bli en tug-of-war hvor jeg drøfter ting jeg kan og ikke kan, lol. Kjedelig innlegg, men jeg endte opp med å skrive det, så jeg orker ikke slette det.)

Jeg har tidligere sagt at læringen går altfor raskt. I det innlegget skrev jeg at læringskurven skremte meg, ettersom det tok så kort tid å lære så mye. Det føler jeg fortsatt, men det er også klart hva det er jeg ikke kan. Siden det innlegget har jeg doblet antallet kanji jeg kan, og det begynner å bli veldig få kanji jeg ikke kan betydningen til. Derimot har jeg enda flere kanji igjen å lære før jeg går "videre". Jeg har enda ikke øvd på å forstå setninger. Likevel kan jeg lese.

Selvfølgelig kan jeg ikke lese alt. Langt ifra. Det hadde vært latterlig om det tok tre-fire måneder fra starten av prosjektet til jeg kunne lese flytende japansk. Men fy faen så lett det er å lese japansk. Jeg har en del brevvenner nå, bare fordi det er så gøy å lese japansk! Og de skriver på forskjellige måter, så jeg får "øvd" å lese på forskjellige måter også.

En skriver veldig pent og høflig, en annen skriver veldig folkelig med slang som om vi snakket ansikt-til-ansikt, og en tredje føler seg ikke stødig på engelsken, så hun skriver bare japansk. Med masse slang. Jeg blir til og med introdusert til dialekten fra Kansai-området (hvor Kyoto ligger) som hun ene bruker, og forstår mer og mer av det.

Jeg ler før jeg i det hele tatt oversetter ting. Det er det aller beste. Annet kontinent, annet land, annen kultur, annet språk, og det er fortsatt altfor enkelt å få en connection og få den andre til å le. Ikke rart globaliseringen skjer så raskt, folk som bor på en øy på andre siden av kloden trenger ikke å være så annerledes! Dessuten er det over 30 ganger så mange folk i Japan, på et like stort landområde, så det er dømt til å være folk der man kan bli venner med. Jeg liker Japan.

Eeh, woops. Digresjon. Snart kan jeg all kanjien jeg "må" kunne, og da skal jeg begynne å lære meg å lese. Likevel har jeg allerede begynt å sett på japanske serier med japansk tekst. Veldig nyttig! Tross alt er det veldig mye vanskeligere å høre hva de sier enn det er å lese riktig. Teksten kommer selvfølgelig altfor raskt, men det betyr bare at jeg får øvd på å lese med tidspress. Ingen negativ ting. Serien jeg ser på er Clannad, og den er uansett så nydelig at jeg trenger ikke å forstå alt for å like den. Og jeg må si det er deilig å forstå setninger når jeg skjønner at de er plot-twisters. Nam.

Japansk grammatikk er ikke så veldig vanskelig, for å være ærlig. Setningsstruktur er derimot veeeldig annerledes fra norsk og engelsk, så det er det jeg trenger å øve mest på. Faktisk handler japansk grammatikk mest om å legge følelser til idéer. De kan si ett ord, og med litt grammatisk magi klarer de å formidle hva det er de synes om det ordet. Hvis jeg ser på det sånn, er det litt søtt å lese japansk. Kanjiene er ord, grammatikken er følelser. Det er selvfølgelig ikke sånn at alt av kanaen (det som ikke er kanji, altså "stavelses-bokstavene") er ren grammatikk, da. Men mye av det er.

Derimot er det mange hindre å overkomme. Hvis jeg hører på en japansk sang skjønner jeg fortsatt ikke nok til å plukke opp hva sangen handler om engang. Jeg kan virkelig ikke si at jeg kan japansk. Når det kommer til kanjiene jeg "kan" kan jeg så lite om hver enkelt av dem at japansklærere jeg har snakket med mener at det jeg gjør bare er tull. Å lære seg å gjenkjenne dem bare for å lære kun én betydning? Unyttig tøv. "Gjør det ordentlig og lær alle måtene å uttale hver kanji på, sammen med hver eneste betydning, før du går videre," sier de. Noe sånt, ihvertfall.

Gi meg en barnebok som kun bruker hiragana fordi det er det første barn lærer, og jeg vil ikke forstå et fnugg. Det er altfor vanskelig for meg. Men likevel føler jeg at jeg forstår så mye mer av japansk enn jeg burde. Jeg begynner å få et greit grep på kanji og grammatikk, er ikke det nok?

[Kanji: 1667]

What's the difference?

Japansk er ikke helt det samme som norsk

Selv når det høres likt ut betyr det gjerne absolutt ikke det samme. Noen av gangene.

Som jeg sa helt i starten, er japansk veldig lydfattig. De har ikke like mange lyder som norsk eller engelsk, og siden vi nordmenn lærer lydene til begge språkene kan japansk se helt utsultet ut, lyd-wise. Men noen lyder har de. Og selv om japansk er et språk svært langt fra norsk, er det noen ord som høres lik ut som de norske. Så, her er noen av favorittene mine, og jeg har unngått "gåsetegn" i listen for å være plagsom.

Mamma får meg til å si haha.

Det trønderske ka er så å si et spørsmålstegn.

Ski er døden, og derfor er det et ulykkestall.

Apropos tall, ni er to. Bortsett fra hvis du er veldig glad i ni, da er det broren din.

Matte må vente, seriøst. Bare... vent.

Sjakk er nesten som en blowjob, men egentlig en fløyte.

Ja? Nei. Ye? Nei. Jada? Ikke gjør det. Christ...

Mamma får meg til å si "haha".
Denne er enkel. Det japanske ordet for "mamma" er 母 (はは, uttales haha). Derimot snakker man vanligvis litt høfligere i Japan, så når man sier noe til moren sin bruker de noe som vi heller kan kalle "mor", som skrives お母さん (おかあさん, uttales okaasan). Det er delt opp i "o", som er en måte å gjøre noe mer høflig på. For å si det enkelt. Man kan si det samme ordet uten o'en, men det er høfligere med. Den neste delen er kanjien for "mamma", som i denne sammenhengen uttales "ka" med en lang a, altså "kaa". Til slutt har vi "-san", som er et navnesuffiks, altså noe du legger til på slutten av navn på samme måte som at de på engelsk legger til Mr. foran navn (som da altså er et navneprefiks).

Det trønderske "ka" er så å si et spørsmålstegn.
På japansk, altså. På japansk kan de gjerne bruke tonefall for å indikere at noe er et spørsmål, og det er veldig lett å høre, men de har også setningspartikkelen か (uttales ka) som de legger til på slutten av setninger for å indikere at det er et spørsmål. "sou desu yo" betyr "det er sånn det er!", mens "sou desu ka" betyr "er det sånn det er?". Circa. Dette var selvfølgelig lett å plukke opp for lille meg, trønderen som sier "ka?" uansett om han hører hva folk sier eller ikke. (Okei, egentlig sier jeg "hæ?", men bear with me)...

Ski er døden, og derfor er det er ulykkestall.
Her er det snakk om den homonyme lyden "shi", ettersom det er slik vi uttaler ordet for pinnene vi fester til skoene våre for å skli over snøen. Ettersom し (shi) er en veldig vanlig og enkel lyd på japansk, har den mange betydninger. En av dem er død 死 (uttales altså shi, som alle andre ord her), og den er derfor ikke en veldig glad lyd. Et annet ord som uttales likt er tallet fire, 四. Dette gjør at fire er et ulykkestall i Japan, og det er ikke særlig morsomt å få basketballvesten med et 4-tall på. Så hvis du synes at å gå på ski er døden, og kun fører til ulykker, så kommer det til å følge deg videre inn i Japan.

Apropos tall, ni er to. Bortsett fra hvis du er veldig glad i "ni", da er det broren din.
Som du kanskje forstår allerede, er det snakk om lyden "ni" her, som skrives に. Mens vi nesten har opp alle fingrene når vi har telt til ni på hendene, har japanerne bare kommet til pekefingeren. Hvordan de teller på fingrene i Japan kan jeg fortelle om en annen gang, men de har ihvertfall ikke kommet langt. Derimot, hvis du ser opp til det jeg fortalte om din mor, så kan man gjøre noe lignende med ni-lyden for å få fram en bror. Legg til en "o" foran, dra ut ni lyden til en lang "nii" og legg til et navnesuffiks, så får du den høflige eller vennlige måten å tiltale din bror på, "oniisan". Det er enda hyggeligere å si "oniichan", da. Søskenkjærlighet er jo søtt, er det ikke?

Matte må vente, seriøst. Bare... vent.
Denne er enkel. 待って (まって, uttales matte) betyr "vent!". Hvis du vil at noen skal vente på deg (i Japan), roper du "matte!". Og motsatt, hvis noen roper "matte kudasai!" til deg i Japan, er de (vanligvis) ikke ute etter hjelp med matteleksene.

Sjakk er nesten som en blowjob, men egentlig en fløyte.
Jeg frastår konsekvent å skrive familievennlig. Men ja, 尺 (しゃく, uttales shaku, hvor u-lyden ofte blir stum), som er en forkortelse av 尺八 (しゃくはち, uttales shakuhachi), er slang for fellatio. Det er ikke veldig overraskende, siden 尺八 egentlig er en type fløyte. 尺 er også et gammelt (ikke lenger særlig brukt) mål, som er distansen mellom tommel og langefinger når de er utstrakt. Omtrent 18cm. Det hjelper svært lite i å komme bort fra den vulgære slangbetydningen.

Ja? Nei. Ye? Nei. Jada? Ikke gjør det. Christ...
Som nordmann kan man ikke svare på instinkt i Japan. "Ja", eller いや (iya), betyr selvfølgelig nei. Er du kjempekul og sier "ye" høres det helt likt ut som いいえ (iie), og det intet mindre enn standardmåten å si "nei" på. Til sist har vi den fine lille juvelen "jada", やだ (yada). Enkelt oversatt betyr det "slutt!", eller "ikke gjør det". Prøver noen å kile deg? Jada. Stjeler noen sekken din? Jada. Banker noen opp kjæresten din mens de holder deg i strupegrep? Jada!

Det er litt forvirrende å være nordmann, men også litt morsomt.

[Kanji: 1625]