Denne bloggen kommer til å fortsettes
Det burde ihvertfall sålangt være opplagt at bloggen er på pause
Jeg har flyttet til Bergen for å ta en bachelor i japansk språk. Mye fordi jeg vil ha et bevis på papiret som sier at "jeg kan faktisk japansk" når jeg har lært det, men mest fordi jeg vil ha friheten til å bruke tid på mine japanskstudier. Og det har jeg ikke nå. Første semester ved Universitetet i Bergen krever 30 studiepoeng (et helt semester) i innføringsfag, altså kan jeg ikke studere japansk på skolen nå. Derfor sliter jeg med å ta meg fri til studiene.
Som Einstein så fint sa: "Det eneste som står i veien for mine studier er min utdanning". Sitert på frihånd, forbehold om feil etc.
Siden jeg er student i Norge lever jeg "gratis". Det vil si, jeg lever langt under fattigdomsgrensen, samler opp et sekssifret gjeldstall og lever på mat som ikke dekker kravene til et normalt, fattig kosthold. Neida. Joda. Neida.
Hadde jeg levd på studentlånet hadde jeg først og fremst ikke klart det – Norge er ikke billig, og jeg lever sentralt, men hvis jeg hadde klart det ville livet mitt sett ut som avsnittet over. Derimot har jeg en deltidsjobb jeg er veldig fornøyd med, som gir meg et svært lite antall arbeidsdager i måneden. Men jeg får penger derifra. Jeg liker å få penger, fordi da slipper jeg å leve livet mitt som i avsnittet over.
Siden jeg nå bruker tid på studiene mine (JA, JEG LATER SOM OM JEG ER FLINK STUDENT), har deltidsjobb OG et sosialt liv, så har jeg ikke friheten til å bruke tid på mine japanskstudier. Så enkelt som det. Men hvis verden mot alle odds skulle overleve 21. desember 2012, og '12 må byttes ut med ulykkestallet '13, kommer livet mitt på skinner. Da har jeg fått tatt igjen forbrukslånet mitt fra Japan-ferien (jeg er flink og bevisst på økonomien min, men tydeligvis ikke på skatt), og japanstudiene begynner på skolen. Krysser fingrene for at jeg får begynt ordentlig med fritidsstudiene igjen før den tid, men foreløpig ser det ikke sånn ut.
Heldigvis har jeg bygget noen svært gode vaner. Jeg elsker vaner for det de er; enkle å følge. Jeg hører fortsatt utelukkende på japansk musikk, ser på japanske serier og animer, har alle elektroniske hjelpemidler skrudd på japansk, og prøver å utforske nye, japanske ting. Dette gjør at jeg fortsatt husker veldig mye, leser hiragana og kjente ord raskt og effektivt, klarer å forstå fulle setninger og fortsatt elsker japansk. Selv om jeg ikke har tid til å hardpugge sjeldne kanji like mye som før, holder jeg altså et nivå innen japansken som jeg vil dra svær nytte av når våren kommer. Takk til ajatt.com.
I motsetning til den ekstremt kjekke karen bak AJATT, Khatzumoto, så ditcher jeg derimot japansken for å være sosial, når anledningen byr seg. Foretrekker faktisk å bygge vennskap og leve et godt liv, men japansken dominerer ihvertfall min "alenetid".
Sånn er situasjonen nå. Tenkte det var på sin plass med en oppdatering, men flere kommer ihvertfall ikke med en gang. Japansk står svært høyt for meg, men jeg studerer akademisk skriving, lingvistikk og filosofi som innføringsfag på universitetet nå, og har funnet ut at de faktisk også interesserer meg. Jeg prøver ikke å være "raskere enn Khatzumoto" når det kommer til å lære flytende japansk, så for meg er poenget å holde på med noe givende, som interesserer meg. Og for dette semesteret klarer jeg meg fint med innføringsfagene.
Sees (blogges (hehehehe)) neste semester!
