Day 11: Rainy season

Det regner i Japan

Men heldigvis er jeg heldig

Jeg ankom Japan i regnsesongen, og det er forventet at den varer nesten helt til jeg drar. Kanskje får jeg ikke opplevd japansk sommer utenfor regnsesongen. Men seriøst, hvis skyene drar blir det altfor varmt her. Jeg klager virkelig ikke nok over hvor varmt det er, men akkurat nå er jeg for varm til å klage.

Det er ihvertfall meningen at det skal være regnsesong nå. Bortsett fra litt drypp på vei til butikken i går har jeg vært ute i regnet...én gang. Det var dagen i Kamakura, hvor jeg var hungover som bare faen. Akkurat da brydde jeg meg ikke stort om regnet, og ellers har regnet stoppet hver eneste gang jeg har dratt ut. Både Yuri og Rod, mine to siste hoster, har kommentert hvordan regnet stopper rett før jeg skal ut. Verd det for meg, jeg slipper varmen og regnet! Pose og sekk, yo. Har faktisk enda ikke hatt en paraply, til tross for regnsesong. Fikk låne av Tetsuro, hosten i Yokohama, den dagen jeg dro til Kamakura.

Men i dag skulle jeg altså reise fra Kyoto, og Yuri lagde frokost til meg. Sykt digg mat, really. Stekt egg over spicy kjøtt og ris. Hun hadde vært på skolen og studert, og kom tilbake etterpå for å lage frokost til meg før jeg dro. Har jeg nevnt at japanske folk er gjestfrie og hyggelige?

Etter maten dro jeg fra Kyoto til Nara, for å møte min neste host family. Denne gangen var det faktisk en familie! Og de snakket flytende engelsk og japansk alle sammen, bortsett fra faren. Men vi kommuniserte på vår egen måte, og han var kul nok. Sinnsyk japank dialekt, men når han snakket til meg gjorde han seg lett forstått. Barna, ei jente på 11 og en gutt på 10 år, ville med en eneste gang leke med meg. Jeg hadde ikke engang fått hilst på hun jeg snakket med gjennom CouchSurfing før guttungen hadde hentet origamipapir til meg.

Det første jeg tenkte på da han spurte meg hva jeg ville lage, var en trane. Det er så å si tradisjon for japanske folk å lage traner av origami. Det var brukbart utfordrende for meg, men fikk det nogenlunde til. Min er den gule ovenfor, heh. Etterpå lagde vi noen roser, og det var heldigvis en smule enklere. Origami, yo!

Jeg glemte å gi buketten til noen. Tror det var meningen.

Vi startet med origamien på stua, men de skjønte raskt at det var for varmt for meg. Det tok dem omtrent to og en halvt minutt å oppdage at jeg fysisk smeltet der jeg satt. Da dro vi opp på rommet mitt, som sikkert doblet som lekerom for barna til vanlig, og der var aircon-kun velplassert oppe i hjørnet. Herregud, hva skulle jeg ha gjort uten aircon-kun. Han er en kjekk kar.

Nazuna, på bildet, hadde også en engelsktime over Skype mens vi var der oppe. Sammenlignet med de andre jeg har møtt her i Japan er hun fantastisk flink! Og hun er 11 år. Men siden været ute var piss, satt vi for det meste inne, brettet origami og spiste kjeks. Fordi ja, jeg hadde jo tross alt en sekk full av kjeks. Men for å være helt ærlig var det jeg som spiste kjeks. De tok seg en kjeksbit fra hver pakke jeg åpnet, mens jeg spiste resten av pakkene. Pakkene. Flertall.

Må bare si, de ungene var kjempesjarmerende! Det var morsomt å møte noen som tok en fremmed så raskt inn i familien sin. Tsubasa, på bildet over, behandlet meg som om jeg var storebroren hans. Jeg har aldri hatt en lillebror før :3 Det tok ikke lang tid før han begynte å imitere meg. Yay, hermebror. Tuller, han var kjempekoselig.

Fant også ut at alle i Japan går på dietter hele tiden. Hosten min i Kikuna ved Yokohama gikk på en diett. Yuri, som hadde vekt som foralte kroppsvekten, gikk på en diett. Og Megumi, moren i denne familien, gikk også på diett. Hun var veldig seriøs da hun lurte på hvordan jeg kunne spise så mye kjeks. Jeg forklarte at jeg brenner det raskt, og i Norge brukte jeg det for å holde varmen. På vinteren trenger jeg bare kjeks for å overleve til snøen smelter.

Day 10: Japanese sweets

Day 12: Omfg a deer