Flattr meg

mandag 5. desember 2011

A wild question appears!

Det spørges om itj æ ska lægg om. 
Enten det, eller kjøpe et japansk tastatur.

Jeg har brukt denne uken (holy shit det har gått en hel uke) på å lære meg hiragana-alfabetet. Det har vært jævlig kult, og jeg har allerede lett for å gjenkjenne dem når de skrives i Rikaichan-ordboken. I tillegg kan jeg skrive alfabetet med tastaturet mitt på en måte som føles veldig japansk, og som vil bli veldig rask over tid. Dessverre kan jeg bare skrive 46 av 48 tegn ...

Dette plager meg. Jeg har prøvd å finne ut hvordan jeg kan legge om tastaturet mitt og selv velge hva som skal skje hvis jeg trykket Shift+1 og lignende, men ikke engang Yahoo! Answers har klart å hjelpe meg. Etter en prat med Robin, min eventyrlystne kompis som er på tur i Japan for tiden, har jeg fått vite at til og med de i Japan skriver med det latinske alfabetet (aka vårt), og lar PCen oversette til kana og kanji av seg selv. De kaller dette alfabetet romaji, bokstavelig talt "roman letters", og gjør at selv japanerne skriver "chi" for å få fram tegnet "ち".

Deres alternativ er å skrive direkte med kana, som jeg har øvd på. Men de har selvfølgelig isåfall tastatur som jeg har vist bilde av før, med alle tilgjengelige tegn (bortsett fra at jeg fortsatt ikke fant "wu" og "ru"). Det frister faktisk å kjøpe et slikt tastatur. Derimot er jeg en fan av enklere løsninger (ignorer det faktum at jeg har lett etter metoder å sette opp mitt eget Keyboard Character Map ved bruk av Unicode for enhver kana og tegn (let me know om du kjenner til en måte å gjøre det på)), og det som er tilgjengelig er å legge om skrivestilen min.

Fra i morgen av vil jeg skrive japansk ved bruk av det latinske alfabetet. Faen. Det er et surt tap, men resultatet er at jeg kan skrive alle tegn. Og det betyr ikke at det jeg har gjort de siste dagene har vært sløseri av tid, ettersom jeg har fått øvd på å gjenkjenne tegnene, tegne dem selv og skrive dem med romaji. Trenger ikke å bruke mye tid på å lære meg romaji-metoden (som er ufattelig mye enklere for de som bruker latisnk alfabet til vanlig - det er derfor jeg synes det er juks), så i morgen skal jeg bare lage nye flash cards til Anki, så fortsetter jeg å øve.

I tillegg skal jeg begynne med kanji i morgen! Det finnes en verdenskjent bok som heter Remembering the Kanji, skrevet av James W. Heisig, som hjelper folk å lære seg over 2042 tegn (de 1945 japanske elever har lært opp til og meg high school og andre nyttige kanji i tillegg), og den boken begynner jeg å bruke i morgen. Jeg har funnet en "sample"-versjon på nett jeg vil begynne å bruke fram til jeg får lønning neste uke, heh. Da kjøper jeg bok én og tre. Den andre boka i serien er visst et supplement til den første, hvor man lærer å lese de individuelle tegnene, men ettersom meningen til hver kanji forandrer seg etter setningen den brukes i, finnes det bedre måter å lære å lese på, altså å lære hele setninger istedenfor kanji/ord. Bok 1 og 3 fokuserer på å lære å skrive og gjenkjenne tegnene.

Dessverre har jeg ikke all verdens tid på meg til å lære meg japansk. Eller, jeg har jo 91 år (skal bli 111 år, for de som ikke visste det), men jeg vil helst ha litt tid til å bruke språket også. Om litt over en måned reiser jeg til Madla på sjø- og luftforsvarets rekruttskole. Jeg skal på sistnevnte. Jeg har ikke snakket med mange som har vært der, og vet ikke hvor mye tid jeg har til å studere japansk på fritiden, men én ting er sikkert. Fritiden skal brukes på japansk. Kan nesten si at fritiden skal være på japansk også!

Ifølge introduksjonen til Remembering the Kanji vil det være mulig for en person å gå gjennom boka på fire-seks uker for noen som jobber på prosjektet fulltid. Det har seg sånn at jeg har fem uker til avreise. I den tiden har jeg ikke muligheten til å lære meg kanji på fulltid, men jeg har ganske mye tid. Jeg har ikke tenkt å prøve å presse boka ned i halsen min før jeg reiser til militæret. Men med tiden jeg har nå, og tiden i rekruttskolen (som incidentally varer fire-seks uker) håper jeg å ha lært kanjien fra den første boka, og kanskje de tusen ekstra i den tredje boka.

Vi får sje. Det årne sæ.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar