Jeg har for tiden ingen intensjoner om å blogge for andre enn meg selv.
Jeg bestemte meg for å lære meg japansk for et par dager siden. Jeg sier "et par dager" fordi jeg allerede har glemt hvor lenge det var siden. Jeg tror det var i forrigårs. ... Okei, etter en rask sjekk i meldingsloggen på Facebook, kan jeg bekrefte at det var tre dager siden jeg bestemte meg. Siden den gang har jeg allerede begynt å glemme prosessen (men ikke helt glemt det jeg har lært), så jeg kom fram til at jeg ville blogge prosessen, så jeg har en plass å se tilbake på når jeg lurer på hva faen det var jeg gjorde. Hukommelse er ikke min sterkeste kvalitet.
Høsten 2011 har jeg brukt på å flytte ut uten inntekt, skaffe jobb (tre-fire), jobbe mindre enn jeg trodde jeg skulle (fordi wtf, jeg har fått tre jobber, og får tilbud fra en fjerde), game på fritiden min og deppe med et glis. Glis fordi jeg er norsk og det dermed er ironisk å ha en grunn til å deppe. Ironi får meg til å glise. Hele tiden har jeg hatt et liv, ihvertfall så mye det går an å ha uten penger. Til slutt kom jeg fram til at jeg ikke orket å bruke så mye fritid på gaming, siden det ikke helt føltes som fritid lenger, så jeg la om planen litt. Først prøvde jeg ut en annen server med noen kompiser, men der spiller jeg heller ikke alene. Det var i starten av forrige uke. Siden den gang har jeg ikke hatt noe å gjøre utover nettene, ettersom /b/ også har blitt kjedelig.
I helga dro jeg til Oslo for å møte Phillip og Lasse hjemme til Oscar, en jeg har blitt kjent med gjennom Phillip, og å dra på bursdagsfest hos Karen. Helga var en stor suksess, men hjemme hos Oscar hadde jeg konstante internettproblemer. Jeg klarte ikke å spille sosiale spill engang, og endte opp med å bruke mye tiden på å lese manga og så enda mer manga. På slutten av enkelte kapitler og "volum" har det noen ganger vært oversettelsesnotater, som har fått meg til å tenke litt mer på det japanske språket, selv om selve mangaen er på engelsk. Det er jo tross alt oversatt. Men jeg har alltid vært interessert i japansk kultur, de er tross alt noen tullinger for det meste, og selv om jeg tidligere har lagt merke til at språket er kult ble jeg nå spesielt interessert.
På mandagen, da jeg reiste med lavprisekspressen opp fra Oslo tilbake til Trondheim, tenkte jeg. Sånt gjør jeg av og til. Det er en underlig prosess. Uansett, jeg tenkte på hvor mye japansk jeg faktisk hadde rundt meg allerede. Jeg hadde nylig blitt introdusert til sushi, og prøvd å kjøpe importert ramen på Neo Tokyo i Oslo. I Australia tok både Regine, søskenbarnet jeg bor med for tiden, og Rakel japansk som fag på skolen. Jeg er ikke helt sikker på om de fikk mye ut av det, men det var der. Jeg har aldri hatt muligheten til å ta japansk på skolen. Søsteren til Phillip, Tiffany, som jeg fikk møte på folkehøgskolen, har i høst postet Facebook-status om forskjellige japanske fraser hun har funnet mens hun har prøvd å lære japansk på egenhånd. Og i skrivende stund er plutselig Robin, min eventyrlystne kompis, i Japan. Før alt dette hadde en kis jeg kjente dratt på utvekslingsår til Japan i videregående.
Sett bort ifra at folk rundt meg plutselig begynte å vifte med japanske flagg (og hadde gjort det siden Australia) har jeg hatt mine egne møter med Japan. Jeg har sett anime med japansk tale og engelsk tekst, og lest manga. Jeg har begynt å interessere meg for japansk industri, som pappa har fortalt meg sykt mye interessant om. Jeg har lenge visst at en eller annen gang i livet skal jeg skaffe meg en Kawasaki-motorsykkel, som selvfølgelig er japansk. Jeg orker egentlig ikke å skrive absolutt alle møter jeg har hatt med japanske ting, men poenget med å dra dette litt ut var at alt dette gikk opp for meg. Japan har alltid vært rundt meg, og har alltid vært interessant. Så jeg kom fram til at istedenfor å lese oversatte tegneserier, ville jeg lære meg språket selv.
Beslutningen om å lære meg japansk tok jeg altså på mandag, og da jeg kom hjem satte jeg i gang. Jeg spurte Tiffany om hvordan hun hadde satt i gang prosessen, og om hun tok kurs etc, og begynte å google ting. FreeJapaneseLessons fant jeg raskt, og jeg begynte å lese introduksjonene og sånt. Hva faen. Det var ikke snakk om å lære et alfabet, men tre. Minst. Jeg skjønte ikke en dritt, men fikk mye hjelp fra Tiffany til å forstå hva å lære japansk dreide seg om.
På tirsdagen hadde jeg kommet litt lengre i gang. Jeg fikk mye svar og fine lenker, og begynte å lese på en av de mest inspirerende sidene jeg noensinne har støtt på. Siden, som heter All Japanese All The Time, er en slags blogg. Det er egentlig mer en bok, men den ble skrevet i mindre stykker, som en blogg, og har lite struktur, ikke som en bok. Men hvis man ikke er interessert i å lære japansk er det nesten ufattelig synd. Denne siden skriver så mye flott om hvordan man kan forandre livsstilen sin ved å forandre omgivelsene istedenfor seg selv, og hvordan det kan brukes til å lære japansk effektivt. Det med å strukturere sitt eget liv er helt genialt, og det er derfor det er litt synd at den siden mest er rettet mot å lære språk. Den visdommen man kan finne der burde flettes inn i absolutt alt.
Jeg brukte tirsdagen til å forstå litt mer av alfabetene, og vite hva jeg kastet meg ut i. Jeg fant ut at alfabetene er to-delt i kana og kanji. Det finnes hovedsaklig to typer kana, som er hiragana og katakana. Kana er alfabet som har en "lyd" per tegn. Hvert tegn representerer en "mora", som er en liten stavelse. Alfabetene har omtrent 40 tegn hver, og jeg syntes de lignet litt for mye, så jeg lot de ligge for den dagen. Istedenfor sjekket jeg ut et slags repetisjonsprogram kalt AnkiSRS. Fy faen, for et program. Hadde jeg visst om det da jeg var student, ville jeg lett ha brukt 200kr på å få iPhone-appen (ignorer at jeg ikke hadde iPhone den gang), og jeg ville faktisk ha husket formelene fra matematikken og fysikken. Virkelig, hvis du noen gang trenger å repetere ting, bruk dette programmet. Det er verd å sette seg inn i, og PC/Mac-versjonen er selvfølgelig gratis.
Kanji ser jeg eeegentlig ikke på som et alfabet, fordi ett tegn kan være en sammensetning av kana (altså f.eks. tre hiragana tegn) som har en betydning. Akkurat som et ord. Dessverre kan den samme kanjien settes sammen med andre kanji og bli et nytt ord som uttales med helt andre kana. Sett sammen "bil" og "elektrisitet", så får du "tog". Det gir mening, men se for deg at "tog" staves "bil-elektrisitet", men likevel uttales "tog". Så forvirrende er kanji. Og det finnes 10000 forskjellige kanji. Man "trenger" bare omtrent 2000 for å kunne ha grei flyt, men resten eksisterer, og det er skummelt.
Anki er et program som hjelper deg med å repetere ting akkurat når du kanskje holder på å glemme det. Det er et ufattelig viktig hjelpemiddel i å lære seg kanji, ettersom det er altfor lett å glemme tegn. Det burde ikke trenge noen forklaring, egentlig, ihvertfall ikke om man regner med min hukommelse. Men når man holder på å glemme noe, repeterer Anki det for deg. Du trenger bare å være tålmodig og trykke gjennom programmet hver dag. Det tar kanskje 10-20 min. Og resultatet er at du husker det du har lært i det siste, og får repetert ting helt til du ikke trenger å repetere ting lenger. Hvis du er interessert i mer forklaring, sjekk ut infofilmene. Anbefales.
Uansett. På onsdag tok jeg ibruk Anki litt. Jeg skaffet japansk plug-in og en "deck" for å repetere kanji. Problemet var bare at jeg ikke hadde lært noen kanji å repetere. Jeg prøvde å lære litt fra selve programmet, og klarte nesten å plukke opp tegnene for "øye", "jeg" og "risåker". For å være ærlig, det var ikke særlig effektivt. Jeg kom fram til at jeg heller burde lære meg ting selv, og lage en egen deck med ting jeg ville repetere. Hele denne tiden har jeg lest mye på AJATT (All Japanese All The Time), og han som skriver der gjør det klart at japansk virkelig er noe man kan, og burde, lære selv. Sånn er det med alle språk. Poenget hans er at man ikke skal prøve å pugge et språk, men heller bli vant til det. Man skal gjøre så mye man kan på det språket man ønsker å lære. Ved et eller annet tidspunkt kommer jeg vel til å skifte Facebook-språket til japansk.
Dette oppsummerer vel forhistorien til hvorfor jeg vil lære japansk, og de relevante tingene jeg har gjort de siste dagene. Jeg kutter av her, og skriver om denne dagen i et nytt innlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar