Flattr meg

fredag 16. desember 2011

Let's exchange languages!

Nå har jeg registrert meg på diverse nettsteder
I tillegg har jeg kastet personlig informasjon i hytt og pine, til tross for nettvett.

TL;DR: Jeg tyr til etnisk internett-stalking. Håper på god fisk.

Jeg leste litt mer på AJATT ikveld, og kom til en artikkel om å finne seg venner som snakker målspråket. Altså, japansk. Jeg trenger japanske venner (halla, viggo). Han skrev om diverse egne erfaringer som lignet svært mye på etnisk stalking (okei, det var nøyaktig det det var), og hvordan han skaffet seg japanske venner etc. Ettersom jeg ikke studerer med så mange japanske folk for tiden, og generelt støter på ganske få japanere, plukket jeg heller opp tipset om å bruke "language exchange"-sider.

Så nå har jeg registert meg både her og der. Har skrevet diverse profiler og lagt ut bilder rundt omkring. Har også sendt meldinger og mailer til japanere som vil lære engelsk (og norsk, lol), og får vel egentlig bare vente og se. Dette har jeg selvfølgelig gjort selv om jeg skal opp om under sju timer. Men siden jeg alltid står opp to timer før jobb (jeg er litt treg på morgenkvisten), så bør det gå greit.

En ting som skremte meg litt da jeg registrerte meg rundt omkring var "Navn"-feltet. Fornavn, etternavn. Jeg er jo ute etter å bli kjent med japanere, men jeg har jo ikke valgt noe japansk navn enda, og føler ikke at jeg trenger å gjøre det nå. Men hva skrev jeg? Johannes. Johannes fuckings Klev. Bare uten "fuckings". Hva er det som skjer med meg!? Har jeg virkelig blitt så integrert i jobbverdenen at jeg nå introduserer meg som Johannes til alle nye? ;(

Plis ikke slutt å kalle meg Josse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar