Fun while studying!

Det er faktisk morsomt å lære kanji
Og jeg som trodde all læring skulle være kjedelig.

Som jeg ymtet forsiktig i den forrige oppdateringen, holder jeg nå på med å lære kanji. Jeg lærer ikke å si/uttale dem på japansk, men jeg lærer å skrive/gjenkjenne dem. Dette gjør at hvis jeg ser en setning som bruker kjente tegn kan jeg notere den i sin korrekte helhet, og plutselig ha lært en hel, riktig setning. Jeg snakket om språk o.l. med en kompis på telefonen tidligere i dag, og vi delte dårlige erfaringer med å prøve å lære språk ved å oversette fra norsk. "Can you say me why you not selling chocolate more?"

Selvfølgelig handler dette også om ordforråd. I den grufulle setningen i forrige avsnitt kunne jeg ha oversatt si til tell for å rette på en av feilene. Dessverre blir si direkte oversatt til say, hvis du ikke ser på konteksten den er i. Derimot kan jeg ta (den korrekte) setningen "Can you tell me why you're not selling chocolate anymore?" og oversette den til "Kan du fortelle meg hvorfor dere er ikke selger sjokolade mer?" (eller 'ennåmer' ettersom min dialekt bruker det ordet). Resultatet ble en setning som absolutt ikke høres rett ut, men selv om jeg oversatte den så direkte som jeg kunne forstår jeg den.

Det er hele poenget med å lære kanji før jeg oversetter ting. Jeg lærer meg kanji for å kunne gjenkjenne tegn og få en følelse av hva setningen betyr, for så å (forsiktig) oversette den til et språk jeg forstår bedre. For å være helt ærlig er jeg mer komfortabel med engelsk enn norsk, ihvertfall skriftlig, så jeg lærer meg faktisk for tiden den engelske betydningen av diverse kanji. Dette gjør ting enklere for meg, ettersom jeg helt ærlig ikke vet hvordan jeg skal oversette betydningen av bright til norsk uten å risikere å blande kanjien med ordet lys.

Så jeg oversetter japanske setninger til engelsk for å forstå dem på norsk. Eller?

Nei.

Jeg oversetter japanske setninger til engelsk for å få en følelse av hva de kan bety på japansk. Og dette gjør jeg i et rolig tempo, slik at jeg blir vant til de japanske setningene, og til slutt ender opp med en japansk forståelse av setningene. Hvis jeg ikke har sagt det tydelig nok før, så er jeg altså ikke interessert i å lære enkelt-ord, men heller setninger, fraser og uttrykk. Jeg vil jo selvfølgelig lære meg enkelt-ord som fungerer som hele setninger, men .. det er jo obvious.

Så, dette innlegget skulle egentlig handle om kanji, ikke om oversettelsesdetaljer som fører til optimal japansk forståelse av japansk litteratur og språk. Og poenget var dette:

Jeg kom hjem fra jobb i dag, utsultet og sliten, og spiste litt frukt. Jeg hadde aller mest lyst til å bare slappe av og kose meg. Så jeg endte opp med å finne fram kanji-boken jeg har lastet ned første del av, og lære nye kanji. Og det er faktisk koselig! Å sitte og tenke på at elementene walking stick og day sammen blir til olden times (gamledager) og at needle og drop blir measurement er for meg ganske underholdende. Det ser ikke lite "spennende" ut å skrive det her, men det føles som om jeg sitter og tegner små fortellinger med tegnebrettet på en enkel og fantasifull måte.

Det føles litt teit å nevne det, men jeg la etter hvert fra meg tegnebrettet for å spise pizza og se litt på en (japansk) serie. Da jeg var ferdig tenkte jeg "kanskje jeg skal ta én kanji"... Og den ene kanjien ble selvfølgelig til femten. Da kom jeg til et rundt tall (50), så jeg la fram meg tegnebrettet igjen. Jeg liker runde tall. Kanjien for rund er dessverre litt teit, siden den er en kombinasjon av baseball og drop. Tror jeg vil huske den ved å si at på en baseball-bane er den runde ballen som en liten dråpe.

[Kanji: 50]