Y'all better recognize!

Jeg kan faktisk japanske ting
Og jeg har blitt kjent med en vaskeekte japaner!

Dette er egentlig long overdue, men jeg har allerede blitt kjent med noen fra Japan. Robin inviterte sin ladyfriend Megumi, som han møtte i Japan, til å feire nyttårsaften med oss i Sverige. Hun har vel vært her i en uke nå, og hvis jeg ikke tar helt feil dro hun i går. Før nyttårsaften hang vi tre sammen og snakket om Japan mens vi var litt turister i Trondheim. Sikkert ikke like interessant for henne, men jeg og Robin koste oss med spørsmål hele tiden.

Vi sjekket ut utsikten fra Tyholt-tårnet, og fant fram de japanske menyene til restauranten ... Ikke spør meg hvorfor et av de fem språkene til Egons menyer er japansk. Det endte selvfølgelig opp med at jeg og Robin prøvde å lese så mye av menyen som mulig, og alt med katakana klarte vi raskt å oversette. Til min store glede klatre jeg å gjenkjenne noen kanji også! Jeg fant blant annet kanjien for "for-", eller "in front" som vi kaller den på engelsk. Jeg har tidligere gjenkjent den i sammenhengen fornavn (名前 (selv om dette kan betyr fullt navn, gitt navn, etc. i tillegg)), og da Megumi forklarte at kanjien før 前 var "mat" av noe slag, så var det lett å gjette at denne delen av menyen inneholdt forretter. Riktig! Japansk er logisk<3

Jeg prøvde også å tegne noen kanji på kvitteringen vår, kanji jeg ikke har tegnet mer enn én gang på PCen før, og fikk veldig god respons! Ettersom jeg ganske tidlig bestemte meg for å skrive alle strøkene i hver kanji i riktig rekkefølge, fikk jeg tydeligvis riktig flyt i tegnet, og det var helt leselig! Senere, da vi hadde dratt til Sverige for å feire nyttårsaften, fikk hun også se "notatarket mitt" på PCen, altså Adobe Illustrator-filen hvor jeg hadde over tre hundre tegn skrevet inn. Til min store fryd og forskrekkelse klarte hun å lese alle kanjien! Jeg må si jeg er veldig stolt over at jeg allerede klarer å skrive leselige kanji, ettersom akkurat det er noe jeg har lyst til å få til skikkelig.

Men tilbake i Trondheim var det enda mer japanskprat enn i Sverige. Ved et tidspunkt (som jeg allerede har glemt) tok vi til og med fram trollfortellingsboka jeg fikk til julaften, og mens vi kjørte rundt leste Megumi høyt fra boka. Jeg gjenkjente talemåter og ganske enkle ting som f.eks. hvem som blir snakket til o.l. Robin, derimot, plukket opp mye mer enn meg. Han kjørte bilen, men spurte likevel "det og det betyr fjell og skog, ikkesant?". Jeg ble bare en smule misunnelig, men jeg er ihvertfall nøgd med at jeg kan kanjien for skog ... Den er ikke særlig vanskelig :( Det er bare tre trær (森).

Menmen, en av de tingene Khatzumoto fra ajatt.com prøver å få fram er at man ikke skal sammenligne seg med noen andre enn 1. seg selv i fortiden, 2. seg selv i fremtiden og 3. et spedbarn som ble født da du begynte å lære språket. Og jeg må ærlig si at jeg føler meg bedre enn et en måned gammelt barn. *grisestolt*. Uansett, jeg prøver ikke å sammenligne meg med Robin. Han har vært i Japan og har kjørt rundt og pekt på kanji og ting og spurt hva de betyr, mens jeg har hørt på japansk her i Norge, og lært kana og kanji. Selv om vi begge liker tanken på å lære japansk, har vi forskjellige læremetoder, og det er akkurat derfor Khatzumoto har rett. Det finnes ingen som gjør akkurat det samme som meg, og det er ikke mulig å finne ut hvor "bra" jeg gjør det ved å sammenligne meg selv med andre.

Som Einstein sa, hvis du dømmer en fisk etter hans evne til å klatre i trær, vil han for alltid tro at han er dum. Hvis jeg dømmer min fremgang etter fremgangen andre har hatt med deres metoder, kommer jeg ingensteds. Det er ikke mulig å ende opp med noe annet enn negative følelser (å bli imponert over andre eller å bli arrogant er begge negative følelser) uansett.

En annen ting jeg spurte Megumi om, som var veldig morsomt for meg, var hvor mange kanji hun kan. Hun ante selvfølgelig ikke svaret. Hvorfor skulle hun vite det? Det er ingen i Japan som holder oversikt. Det er greit å vite, fordi hvis jeg skal late som om jeg er japansk (som er poenget med hele "prosjektet") kan jeg ikke gå rundt og si "jeg kan 2400 kanji". "En del" eller "nok" tror jeg holder, når jeg kan så mange. Megumi fikk også se at jeg har lært kanji som ikke brukes ofte, men det er greit. Jeg vil lære mange ekstra kanji, så jeg kan lese betydningene av navn! Dessuten prøver jeg virkelig ikke å lære "riktige" kanji, men heller "absolutt alle jeg trenger". Bedre med for mange enn for få.

Jeg ble også storfornøyd da jeg utfordret min kompis Eirik til å be meg skrive en kanji. "Kan du kanjien for tid?" spurte han. Visst faen kan jeg det. Det er en sol og et buddhistisk tempel. Jeg tegnet den på bilvinduet, og storkoste meg. Og i dag gjenkjente jeg den på iTunes! En sang av Perfume heter "Toki no hari", og er også skrevet med kanji. 時の針. Den første er "tid", den siste er "nål". の er en kana som viser eierskap, på engelsk blir den oftest oversatt til "of". Så sangen heter visst "Needle of Time", eller noe lignende! Og i denne prosessen har jeg også lært at "tid" uttales "toki", og "nål" uttales "hari". Og tror du ikke jeg har begynt å høre "toki" i alle sangene jeg hører på mens jeg skriver dette? I tillegg spurte Robin en gang om "todidoki" betyr "sometimes", og det gjorde det selvfølgelig. Det skrives ved å gjenta kanjien for tid to ganger, og meningen gir så mye mening... Pun intended. Time+time=sometimes.

Jeg fant også en annen sangtittel med kanji jeg gjenkjenner. Jeg kjenner de to siste i "不自然" som "self-" og "-like". Ordboken sier at de betyr "naturally" sammen. Det gir mening. Den første kanjien betyr visst "un-", altså et negativt prefix. Sammen betyr de "unaturlig". Det gir mening. Faen, som jeg elsker japansk.

[Kanji: 439]