Why!? Part 7

Har jeg tenkt å lære andre språk senere?
Når jeg først kan norsk, engelsk og japansk, hvorfor ikke fortsette!
(Why!? -> Part 6)


Det er ikke planen, selv om det hadde vært morsomt å bli en polyglot. Men som jeg nevnte i spørsmålet om "hvorfor japansk", så vil jeg kun lære språket til land jeg liker. Hadde jeg ikke vært norsk hadde jeg vært interessert i å lære norsk, så det er vel og bra. Jeg liker egentlig ikke alle de engelsktalende landene, men engelsk er jo tross alt det internasjonale språket, så det er greit nok. Men liker jeg ikke noen andre land, da?

Da jeg først fortalte en av kompisene mine at jeg hadde begynt å lære meg japansk, spurte han "Hvorfor ikke kinesisk? De er på vei til å internasjonalisere industrien sin, og de er allerede en svært viktig del av verdensøkonomien!". Han sa det ikke akkurat sånn i det hele tatt, men det var noe sånt som kom fram. Men jeg liker ikke Kina. Deres ettbarnsregel ødelegger landet deres. Kina er et land som er så langt fra å være kjønnslikestilt at alle helst vil ha en sønn. Ettbarnsregelen ble introdusert i 1978, og i 2000 (bare 22 år senere) var det allerede en gutt-jente ratio på 117:100. Det eneste bra som har kommet fra dette er at familien min har adoptert den søteste lille Kinajenta noensinne<3.

Jeg liker heller ikke det kinesiske språket. Når jeg forteller folk at jeg lærer japansk er det noen som begynner å disse og si "ching-chong-ping" osv. Da gliser jeg bare og sier at det der er kinesisk. For kinesisk er ikke pent. Japansk er pent. Jeg liker ikke kinesisk.

Noen foreslår også russisk, siden det er et så svært land. Men jeg liker heller ikke det russiske språket. Skriftspråket er morsomt, og talemåten deres er morsom å imitere, men neh. Dessuten er det kaldt der. Noen har også foreslått indisk, men jeg er ikke stor fan av India heller. Overbefolket som bare faen er det også, de trenger ikke en utlending til.

Det finnes flere land jeg liker. Jeg liker Frankrike. Men det er mange nordmenn som kan fransk. Det samme går for Spania og Italia, ca. Jeg liker egentlig Nederland, men har ikke så voldsom interesse for det landet. Jeg liker Finland. Og jeg synes finsk er latterlig morsomt, så det hadde nesten vært kult å lære seg.

Men hvis jeg skulle ha valgt ett språk til jeg skulle lært meg, ville det vært islandsk. Jeg digger Island. Kult land, kult språk, og det er ikke mange nordmenn som snakker islandsk. Geysirer er grunn nok til å kunne islandsk, virkelig. Og siden islandsk er ca i samme språkfamiliegruppen som norrønt, gammelnorsk, så skal det være mulig for en nordmann å lære seg språket.

Dette er egentlig ikke noe jeg tenker seriøst på nå. Jeg vil lære japansk for å lære japansk, ikke bare for "å lære et språk til". Hvis jeg skal lære meg enda et språk betyr det at jeg har funnet ut at jeg kan leve på språk alene, og kan dra nytte av å kunne enda flere språk. For virkelig, den chilleste jobben i verden må jo være å jobbe som en ... snakker? En som lytter og snakker, og får penger for det. Chiiiiiiiill.

(Why!?)