More! More! More!

Jeg sikter på en eksponensiell læringskurve
Og derfor er det litt skummelt at det går så raskt allerede...

Jeg skjønner ikke helt læringsmetoden min. Å slenge seg ned og observere burde ikke være så ... effektivt! Altså, det er jo sånn babyer lærer seg språk og kultur, men de tar jo seg sin søte tid med oppgaven! Jeg har holdt på med dette i mindre enn to måneder, og har enda ikke gjort noe for å lære språket annet enn å skumlese tekster med en ordbok...og nå satt jeg akkurat og leste japanske introduksjoner folk har skrevet om seg selv på en språklæreside! De skriver ofte mye lengre på japansk enn det de oversetter til engelsk, og jeg ser at jeg ofte forstår de tingene som ikke har blitt oversatt.

Jeg forstår det ikke helt, men gud så deilig det er! Det japanske språket virker liksom ikke så stort lenger. De sier at å lese japansk er det største hinderet, spesielt kanjien, men jeg finner at det å lese japansk raskt blir enklere, og kanji har jeg ikke noe negativt å si om! Kanji er virkelig min koselige, lille venn som klapper meg på ryggen og sier "dette kan du" :3

"Språklære går tregt i starten, men så går alt raskere!" sier folk.

Jeg blir litt nervøs av å høre sånt, ettersom jeg ikke føler at det går tregt for tiden. Jeg har aldri følt at det virkelig går tregt. Etter hver kveld jeg lærer kanji (som er ... hver eneste kveld), oppdager jeg de ferske tegnene i tekster jeg enten har sett før eller blir introdusert til. Det er grusomt herlig. Og jeg leser ikke ting rettet mot barn, jeg leser ting skrevet av og til voksne, japanske folk. Selvfølgelig forstår jeg ikke alt enda, ikke i nærheten! Men jeg gjenkjenner tegn. Og når jeg gjenkjenner hvert eneste tegn i en hel setning, hva er det som hindrer meg fra å gjenkjenne betydningen av setningen den andre gangen jeg leser den? Full forståelse + ordbok -> Full forståelse uten ordbok. It's commom sense!

"Ikke bekymre deg med å lære setninger før du kan all kanjien!" sier AJATT.

Det har jeg ikke gjort heller. Jeg kan ikke all kanjien. Jeg kan nesten en tredjedel av de vanlige kanjiene, og har ikke tenkt å stoppe der. Jeg er over en femtedel på vei til "målet" mitt. Og jeg bekymrer meg ikke med å lære setninger enda. Likevel lærer jeg setninger, ord og uttrykk. Jeg har ikke stort annet å si enn at jeg virkelig er redd for hvor raskt ting kommer til å gå når jeg faktisk prøver å lære setninger, setningsstruktur og ord aktivt...

Men! Jeg vet hvor jeg får mye av dette fra! Jeg prøver å lese all japansk jeg støter på, men det er ikke alltid like lett å forstå hva det er som diskuteres. Og da tar det en stund (med ordboka) før jeg i det hele tatt har plukket opp temaet. Så løsningen er å lese ting som blir skrevet til meg! Jeg nevnte for en stund siden at jeg prøvde å få meg språkpartnere, og etter et latterlig møte med en kar som prøvde å selge meg japansktimer over nett, fant jeg ihvertfall ei som er hyggelig å prate med. Mai heter hun, og hun er grunnen til at jeg har lært mange, mange japanske uttrykk som jeg nå plutselig ser/hører overalt, etter at jeg har lært dem over mail.

Jeg bruker ikke brevvennen min aktivt som en lærer, men jeg ba henne om å skrive mailene sine først på japansk, akkurat som hun ville ha skrevet til en japansk venn, og etterpå skrive den på engelsk. Så leser jeg den japanske delen først, med ordboka der det trengs, og prøver å forstå den. Så leser jeg den engelske delen etterpå. Så enkelt som det. Og det funker som bare det! Hvis jeg kun bruker ordboka på en japansk tekst forstår jeg ordene etc, men hvis jeg får en engelsk setning som sier det samme, lærer jeg hva meningen med setningen var.

Så, nå leter jeg etter flere brevvenner. Jeg synes det er så mye å lære av å lese mailene jeg får nå, at jeg har lyst til å bruke mer tid på den læremetoden. Og derfor hang jeg på en språklærenettside i dag.

Og jeg må innrømme at jeg virkelig, virkelig ikke ville ha kost meg så mye med dette hvis det ikke hadde vært for kanji. Vi burde ha hatt kanji i norsk og engelsk også! :) Gleder meg virkelig til jeg kan alle!