Why!? Part 3

Hvorfor tar jeg ikke japansktimer?
Det går da ikke an å lære språk uten tekstbøker og lærere!
(Why!? -> Part 2) 


Dette er et interessant punkt. Hvorfor i alle dager gjør jeg dette alene? Hvorfor har jeg ikke noen som veileder meg? Vel, jeg tar selvfølgelig inspirasjon fra andre sider. Det er andre som har gjort lignende før. Og for å være helt ærlig, skole suger til å lære språk. Jeg kunne ha linket til diverse artikler som har det synspunktet, men dette må jeg virkelig forklare med egne ord.

På barneskolen var jeg en slask. En "slacker". Til tider en rakkerunge (fint ord). Jeg var ikke særlig flink til å gjøre lekser. På fritiden leste jeg norske (senere engelske) bøker og spilte spill på engelsk. Resultatet var at jeg fikk spesialbehandling i norsktimene hvor jeg lærte å bruke "og, å og ," og endte opp med å være flytende i engelsk før ungdomsskolen. Ikke sånn "holy fuck"-god, selvfølgelig ikke, men jeg leste liksågodt engelsk som norsk, og både snakket og forsto engelsk. Bare fordi jeg brukte fritiden i en engelsk verden på nett.

Jeg føler meg komfortabel med å bøye både norske og engelske verb. Å bygge setninger kommer naturlig. Men jeg visste ikke hva et substantiv var før videregående, jeg hadde ihvertfall glemt det. Adjektiv? Det lærte jeg først med adjektivhistoriene på ungdomsskolen. Adverb? Jeg vet enda ikke helt hva det er, men selve ordet får meg til å tenke "ADjektiv som brukes for å forklare VERB". Håper det er rett. Et verb vet jeg hva er.

Jeg kan ikke mye om norsk og engelsk. Jeg kan ikke navnene på alle de forskjellige bøyningsformene. Likevel kan jeg norsk. Likevel kan jeg engelsk. Man trenger ikke å lære om språket for å lære språket. Og språket selv må man bli vant til. Det blir man ikke med den lille tiden man bruker på skolen. For å være ærlig er det forvirrende å høre om grammatikken til et språk før man har hørt det bli brukt. Jeg kan godt studere språk. Men da vil jeg ha lært meg språket først, så jeg forstår hva det er snakk om.

Man lærer ikke grammatikk til et barn, og likevel lærer det å snakke. Selvfølgelig er det noen som vil lære grammatikk til barnet sitt, men det er ganske enkelt umulig før barnet forstår hva du sier. Altså må man lære å snakke og forstå språket før man kan lære om bøyningsformer og kommaregler.

(Why!? -> Part 4)