Jeg gleder meg til eksamensperioden min er over
Sånn at jeg kan bruke mindre tid på å studere og lese om Einstein og mer tid på å studere (og lese om Einstein)
Note: Dette innlegget er litt "motivational", og med mindre du tåler sannheten bak et lykkelig smil er det helt greit at du ikke leser dette! Hvis du lurer på hvorfor jeg orket å skrive sånt, så er det fordi jeg er overresket over hvor mye awesome som kan skje, til tross for "motgang"!
"The only thing that interfers with my learning is my education" - Albert Einstein
Jeg har, som tidligere nevnt, åtte eksamener i vår. De tre muntlige er ferdige, og jeg "ser fram" til fem skriftlige eksamener jeg har å kose meg med de tre neste ukene! Faktisk blir det ikke så altfor verst, ettersom jeg (og alle andre) får skrive to av dem på PC. Yay! Etter den første skriftlige eksamenen min på tirsdag, skal jeg regne matematikk og fysikk hver eneste dag i tre uker, tjohei!
Hvis jeg ikke spiser, sover eller jobber, studerer jeg. Den tiden jeg henger med kompiser er kun de gangene de inviterer meg ut, siden jeg ærlig talt ikke har nok fritid til å tenke "hmm, kanskje jeg skal stikke ut i kveld"! Jeg er sikkert en liten partypooper også, siden jeg sjeldent drikker, med alle eksamenene rundt meg! Så, hvor ligger japansk i alt dette? Svært underprioritert.
Om jeg skal være litt mer presis kan jeg vel heller si at det er japansk-studiene som er underprioriterte. Jeg har på ingen måte lagt fra meg japansk. Jeg hører fortsatt kun på japansk musikk, og prøver å forstå teksten så mye som jeg kan. Når jeg spiser middag får jeg nok tid til å se en episode av en vilkårlig anime, som jeg enten ser med japansk tekst, eller ingen tekst i det hele tatt. Vet du hvor deilig det føles å le av vitser i et fremmedspråk, når man ikke engang oversetter, leser tekst eller trykker på pause? På toalettet spiller jeg Final Fantasy på iPhone, og der oppe er det få ordbøker å få tak i!
Som Einstein så flott sa om seg selv, så gjelder det også for meg at det er kun min utdanning som virkelig står i veien for at jeg skal lære noe. Alle eksamenene og alle bøkene jeg må lese hindrer meg virkelig i å lære så mye japansk som jeg egentlig kunne tenke meg, men den tiden er snart over. Tre uker til! Det er litt trist å tenke at det er kort tid, siden det er kortere til siste eksamen enn hele oppholdet mitt i Japan i sommer varer..!
Når mine eksamener er over kommer jeg til å ha en eksplosiv forandring i hverdagen. Jeg jobber fortsatt to av tre dager i perioden siste eksamensdag til Japan-turen, men herregud for en forandring det blir å kunne komme hjem, og ikke ha noe jeg må gjøre før neste morgen. Det er sikkert sånn det er for de alle fleste utenfor arbeidstidene, men herregud så produktiv jeg kommer til å være. Det er ingenting jeg vil mer enn å studere nå. Men jeg vil studere japansk. Og det er derfor jeg bestemte meg for å søke på en bachelor i japansk i Bergen. Da kan jeg bruke absolutt all tiden (skoletid, leksetid og fritid) på å gjøre nøyaktig det jeg vil. Jeg håper virkelig alle jeg kjenner føler det samme for sine studier.
Nå er det jo mange som liker tingene de studerer, men det skal altså føles som om en drøm blir oppfylt. Da du var liten, hadde du lyst til å være kokk? Kanskje brannmann? Skuespiller? Eie en borg i Frankrike? Nå har kanskje den drømmen forandret seg, men idag er det mange som ikke lenger vet om de engang har en drøm. Isåfall, er den drømmen nøyaktig de studiene du går på nå? Og var det den drømmen du fulgte da du søkte på studier etter vgs?
Man kan si at jeg er både heldig og uheldig. Selv om jeg kanskje skriver som om jeg har all medvind, er ikke det hele sannheten. Videregående for meg gikk ut på å ha samme soverutiner og aktivitetsnivå som et dovendyr i vg2, og å være syk og sove på pulten de to dagene i uken jeg klarte å møte opp i vg3. Selvfølgelig, mens jeg ble mishandlet av en norsklærer som brøt ned selvtillitten min fra "jeg kan bli hva jeg vil hvis jeg jobber hardt nok" til "jeg klarer sikkert ikke engang å skrive en søknad til deltidsjobb på Narvesen". I samme periode var jeg i et avstandsforhold, hvor mye av tiden dedikert til å være sammen gikk ut på at jeg kaldsvettet i åtte timer på en nattbuss, hver vei, de helgene vi hadde tid og penger. Det var jo virkelig verd det, men det sier kanskje også litt om hvordan hverdagen min ellers var? Hver sommerferie brukte jeg på å tjene opp nok penger til å reparere mopeden min. Heh.
Jeg gikk ut av videregående uten karaktergrunnlag i fem fag. Søkte meg over til folkehøgskole, hvor jeg var så syk i starten av året at jeg var småtreg de første ukene til å bli kjent med folk. Startet til og med uten romkamerat! Faktisk tror jeg jeg først ble kjent med folk gjennom, og etter, en komedie hvor jeg spilte tidenes loner. Ironisk? Definisjonen! Resten av folkehøgskoleåret gikk derimot ut på at jeg over tid ble frisk nok til å ha det gøy hele tiden, men jeg fikk fortsatt ikke nok selvtillit (etter norsklæreren) til å vise fram manuset og lage filmen jeg skrev selv, selv om jeg ble veldig fornøyd med manuset.
Året etter folkehøgskolen, altså dette året, har for det meste gått ut på at jeg har hatt en konstant kamp mot "inntekt-utgift"-balansen. Selv om man tar 11 eksamener på to semester, får man altså ikke studielån. Men jeg vil ikke skrive om penger. Jeg ser heller ikke på dette året som året jeg får vitnemål for første gang, på en alder av 21. Dette er året jeg fant noe jeg brenner for. Japansk språk, kultur og historie. Endelig en ting som kresne, lille Josse virkelig, virkelig liker. Jeg vet ikke om det fordi jeg endelig har blitt frisk, eller fordi jeg har blitt voksen og moden (HAHAHAH), eller om japansk bare startet en liten gnist inni meg, men herregud som jeg brenner for dette.
Mange kjenner meg som en kar som alltid er glad og smiler, kanskje til og med til tross for tingene jeg skrev litt over her. Og det har selvfølgelig vært ekte smil! Så, se nå for deg at jeg blir sluppet fri, og får gjøre noe jeg elsker til enhver tid. Jeg har alltid vært positiv og lykkelig, men hva skal man kalle dette? Må jeg definere et nytt ord for lykke, bare fordi jeg oppdaget hva jeg vil dedikere større deler av livet mitt til? Må bare gjøre matte i tre uker til, først..!
Hvis Norge, Japan eller resten av verden tror at de har sett det siste av denne karen, tar de feil. (Og da synes jeg de er litt negative, og trenger kanskje å ta seg en kjeks... Jeg liker kjeks.)
For å skifte tema, markere slutten på innlegget og ødelegge "stemningen", her er andre ting Einstein sa, som jeg lever etter under Japan-studiene mine:
Jeg har, som tidligere nevnt, åtte eksamener i vår. De tre muntlige er ferdige, og jeg "ser fram" til fem skriftlige eksamener jeg har å kose meg med de tre neste ukene! Faktisk blir det ikke så altfor verst, ettersom jeg (og alle andre) får skrive to av dem på PC. Yay! Etter den første skriftlige eksamenen min på tirsdag, skal jeg regne matematikk og fysikk hver eneste dag i tre uker, tjohei!
Hvis jeg ikke spiser, sover eller jobber, studerer jeg. Den tiden jeg henger med kompiser er kun de gangene de inviterer meg ut, siden jeg ærlig talt ikke har nok fritid til å tenke "hmm, kanskje jeg skal stikke ut i kveld"! Jeg er sikkert en liten partypooper også, siden jeg sjeldent drikker, med alle eksamenene rundt meg! Så, hvor ligger japansk i alt dette? Svært underprioritert.
Om jeg skal være litt mer presis kan jeg vel heller si at det er japansk-studiene som er underprioriterte. Jeg har på ingen måte lagt fra meg japansk. Jeg hører fortsatt kun på japansk musikk, og prøver å forstå teksten så mye som jeg kan. Når jeg spiser middag får jeg nok tid til å se en episode av en vilkårlig anime, som jeg enten ser med japansk tekst, eller ingen tekst i det hele tatt. Vet du hvor deilig det føles å le av vitser i et fremmedspråk, når man ikke engang oversetter, leser tekst eller trykker på pause? På toalettet spiller jeg Final Fantasy på iPhone, og der oppe er det få ordbøker å få tak i!
Som Einstein så flott sa om seg selv, så gjelder det også for meg at det er kun min utdanning som virkelig står i veien for at jeg skal lære noe. Alle eksamenene og alle bøkene jeg må lese hindrer meg virkelig i å lære så mye japansk som jeg egentlig kunne tenke meg, men den tiden er snart over. Tre uker til! Det er litt trist å tenke at det er kort tid, siden det er kortere til siste eksamen enn hele oppholdet mitt i Japan i sommer varer..!
Når mine eksamener er over kommer jeg til å ha en eksplosiv forandring i hverdagen. Jeg jobber fortsatt to av tre dager i perioden siste eksamensdag til Japan-turen, men herregud for en forandring det blir å kunne komme hjem, og ikke ha noe jeg må gjøre før neste morgen. Det er sikkert sånn det er for de alle fleste utenfor arbeidstidene, men herregud så produktiv jeg kommer til å være. Det er ingenting jeg vil mer enn å studere nå. Men jeg vil studere japansk. Og det er derfor jeg bestemte meg for å søke på en bachelor i japansk i Bergen. Da kan jeg bruke absolutt all tiden (skoletid, leksetid og fritid) på å gjøre nøyaktig det jeg vil. Jeg håper virkelig alle jeg kjenner føler det samme for sine studier.
Nå er det jo mange som liker tingene de studerer, men det skal altså føles som om en drøm blir oppfylt. Da du var liten, hadde du lyst til å være kokk? Kanskje brannmann? Skuespiller? Eie en borg i Frankrike? Nå har kanskje den drømmen forandret seg, men idag er det mange som ikke lenger vet om de engang har en drøm. Isåfall, er den drømmen nøyaktig de studiene du går på nå? Og var det den drømmen du fulgte da du søkte på studier etter vgs?
Man kan si at jeg er både heldig og uheldig. Selv om jeg kanskje skriver som om jeg har all medvind, er ikke det hele sannheten. Videregående for meg gikk ut på å ha samme soverutiner og aktivitetsnivå som et dovendyr i vg2, og å være syk og sove på pulten de to dagene i uken jeg klarte å møte opp i vg3. Selvfølgelig, mens jeg ble mishandlet av en norsklærer som brøt ned selvtillitten min fra "jeg kan bli hva jeg vil hvis jeg jobber hardt nok" til "jeg klarer sikkert ikke engang å skrive en søknad til deltidsjobb på Narvesen". I samme periode var jeg i et avstandsforhold, hvor mye av tiden dedikert til å være sammen gikk ut på at jeg kaldsvettet i åtte timer på en nattbuss, hver vei, de helgene vi hadde tid og penger. Det var jo virkelig verd det, men det sier kanskje også litt om hvordan hverdagen min ellers var? Hver sommerferie brukte jeg på å tjene opp nok penger til å reparere mopeden min. Heh.
Jeg gikk ut av videregående uten karaktergrunnlag i fem fag. Søkte meg over til folkehøgskole, hvor jeg var så syk i starten av året at jeg var småtreg de første ukene til å bli kjent med folk. Startet til og med uten romkamerat! Faktisk tror jeg jeg først ble kjent med folk gjennom, og etter, en komedie hvor jeg spilte tidenes loner. Ironisk? Definisjonen! Resten av folkehøgskoleåret gikk derimot ut på at jeg over tid ble frisk nok til å ha det gøy hele tiden, men jeg fikk fortsatt ikke nok selvtillit (etter norsklæreren) til å vise fram manuset og lage filmen jeg skrev selv, selv om jeg ble veldig fornøyd med manuset.
Året etter folkehøgskolen, altså dette året, har for det meste gått ut på at jeg har hatt en konstant kamp mot "inntekt-utgift"-balansen. Selv om man tar 11 eksamener på to semester, får man altså ikke studielån. Men jeg vil ikke skrive om penger. Jeg ser heller ikke på dette året som året jeg får vitnemål for første gang, på en alder av 21. Dette er året jeg fant noe jeg brenner for. Japansk språk, kultur og historie. Endelig en ting som kresne, lille Josse virkelig, virkelig liker. Jeg vet ikke om det fordi jeg endelig har blitt frisk, eller fordi jeg har blitt voksen og moden (HAHAHAH), eller om japansk bare startet en liten gnist inni meg, men herregud som jeg brenner for dette.
Mange kjenner meg som en kar som alltid er glad og smiler, kanskje til og med til tross for tingene jeg skrev litt over her. Og det har selvfølgelig vært ekte smil! Så, se nå for deg at jeg blir sluppet fri, og får gjøre noe jeg elsker til enhver tid. Jeg har alltid vært positiv og lykkelig, men hva skal man kalle dette? Må jeg definere et nytt ord for lykke, bare fordi jeg oppdaget hva jeg vil dedikere større deler av livet mitt til? Må bare gjøre matte i tre uker til, først..!
Hvis Norge, Japan eller resten av verden tror at de har sett det siste av denne karen, tar de feil. (Og da synes jeg de er litt negative, og trenger kanskje å ta seg en kjeks... Jeg liker kjeks.)
For å skifte tema, markere slutten på innlegget og ødelegge "stemningen", her er andre ting Einstein sa, som jeg lever etter under Japan-studiene mine:
"Anyone who has never made a mistake has never tried anything new" - Albert Einstein
Holder man på med selvstudier bør man faenmeg tørre å utforske nye ting. Kanskje jeg oppdager noe som ikke mange andre Japan-studenter har tenkt på?
Holder man på med selvstudier bør man faenmeg tørre å utforske nye ting. Kanskje jeg oppdager noe som ikke mange andre Japan-studenter har tenkt på?
"You do not really understand something unless you can explain it to your grandmother" - Albert Einstein
Hadde det ikke vært for at den forventede lønna skremmer meg, hadde jeg sterkt vurdert å bli professor innen japansk språk og kultur. Uansett er jeg veldig glad i å forklare ting jeg lærer til andre, og lever alltid etter dette sitatet fra Einstein. Hvis man ikke klarer å forklare det enkelt, forstår man det ikke godt nok selv!
[Kanji: 2188]
Hadde det ikke vært for at den forventede lønna skremmer meg, hadde jeg sterkt vurdert å bli professor innen japansk språk og kultur. Uansett er jeg veldig glad i å forklare ting jeg lærer til andre, og lever alltid etter dette sitatet fra Einstein. Hvis man ikke klarer å forklare det enkelt, forstår man det ikke godt nok selv!
[Kanji: 2188]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar