Second Semester, Commence!

Nytt semester
Nye fag, nye lærere, nytt blogginnlegg
(Skrevet 6. oktober 2014)

Bachelor i japansk ved Osaka Universitet, første år, andre semester. Jeg har ikke blogget på evigheter, og skal holde meg fra å si at jeg håper å blogge oftere. Slikt jinxer man, og jeg håper faktisk å skrive oftere. Vi får bare vente og se om jeg skriver igjen før graden er over. Nå ville jeg skrive fordi det var viktig for meg å markere at ting går bedre enn det gjorde i vår. Og fordi jeg ikke publiserte noe om den helhetlige opplevelsen av forrige semester, så gir det kanskje ikke så mye mening å si at det går bedre, men det gjør det ihvertfall.

Forrige semester var vanskelig. Ikke i mengden skolearbeid, og heller ikke i hvor ofte jeg hadde lekser, ikke engang i antall timer jeg måtte møte opp til. TUFSeåret (forkortelsen på skolen i Tokyo...) holder fortsatt en sterk førsteplass på "mest opptatt og minst fritid på ett år", og jeg forventer å aldri oppleve et år som overgår det. Den eneste direkte studierelaterte tingen jeg opplevde som vanskeligere i forrige semester var forskjellen mellom fagene jeg hadde, ettersom dette året går ut på å ta fag i ting utenfor majoren, litt som Ex.phil og Ex.fac, bare mange flere fag. Derfor var det også veldig vanskelig å skifte tankesett og revurdere hvor mye arbeid som måtte legges inn i å analysere en tekst, jobbe på den engelske essayen og å lese så mye jeg rakk i en japansk roman, og disse leksene hadde jeg hver torsdag, i litt forskjellig form hver uke.

Skolen var vanskelig, ikke fordi jeg hadde så mye lekser, men fordi jeg brukte så mye tid på hver. Det gikk ut på at jeg møtte opp til timene, fikk lekser, gikk hjem med hodet fullt av spørsmålstegn rundt hvor mye læreren forventet av den neste innleveringen, og antok "veldig mye". Japanske professorer, har det vist seg, forventer ingenting. De forventer fullt oppmøte og innlevering av alle oppgaver, uten å bruke plagiat. Det gir lett toppkarakterer, før faktisk evaluering av arbeid settes i gang. Å stresse med hver eneste lekse gjorde at jeg sov voldsomt lite, rakk aldri å spise frokost, var for sliten etter skoledagen var over til å lage middag, og dermed ikke fikk gjort ferdig leksene til neste dag særlig effektivt.

Det var veldig slitsomt, og jeg har lært mye. Dette semesteret vet jeg hvordan jeg takler lekser. Denne gangen vet jeg hvordan jeg takler mye. Kun ett problem gjensto, en lærer hvems oppførsel og behandling av elevene minte meg altfor mye om norsklæreren min fra videregående. Den norsklæreren er grunnen til at jeg fortsatt begynner å skjelve hvis noen ser meg skrive noe som helst, og minnene strømmet tilbake hver torsdag. Men nok om det. Jeg snakket med fakultetslederen, og selv om faget er obligatorisk for majoren min fikk jeg fritak fra oppmøte, og skal istedenfor levere inn to større oppgaver som jeg jobber med på egenhånd. For meg er det en enorm vekt tatt bort fra skuldrene, og samtidig beviser det at andre lærere her tar meg seriøst og vil hjelpe meg hvis jeg har problemer med noe. Jeg er i gode hender.

Mens studiene ble tyngre og tyngre jo lengre helsa sank ned i dass på grunn av mangelen på søvn og frokost, slet jeg også med å holde det sosiale i gang. Japanere er veldig opptatte mennesker, som jeg også har blitt, og det er ikke normalt å invitere folk rett hjem for å henge. Derfor var ting litt uvante for meg, og mye vanskeligere enn i fjor, hvor alle vennene mine bodde i samme internat. Forrige semester prøvde jeg likevel å skaffe venner, men helsa fikk meg til å gi opp da det viste seg at folk var opptatte litt for mange ganger på rad.

Heldigvis hadde jeg støtte fra Ingvill, som også er på utveksling her i Japan. Hun bor ca to timer unna, så vi finner sjeldent muligheter til dagsturer, men hun hjalp meg veldig med å holde motet oppe og få gjort så mye jeg kunne mens ting var vanskelige. Ting er også veldig spennende for henne for tiden, hun får lov til å ta vanlige universitetsfag med japanere dette semesteret, og har også fått seg sommerjobb som norsklærer her i Osaka, som gjør at hun ikke har noe annet valg enn å besøke meg hver helg. Jess.

Planen her var altså å skrive om det hyggelige dette semesteret, men innlegget er allerede veldig langt, og har har rukket å skrive veldig lite. Men ting går bra. Jeg slipper den kjipe læreren som har null forståelse eller respekt for elevene sine, jeg har fått valgt en lang rekke fantastiske fag, Ingvill er fortsatt her og støtter meg, og vennene mine har tid til å leke. Jeg skal ikke legge altfor mye håp på at planene om Halloween-fest skal bli gjennomførte, men det føles likevel godt å planlegge noe. Frokostene skal jeg også prioritere voldsomt mye høyere enn i fjor, som også betyr at jeg må legge meg tidsnok til å klare å stå opp for å lage mat. Kanskje, bare kanskje, får jeg mulighet til litt mosjon utenfor gymtimene også.

Dette blir bra. Jeg har det fantastisk her.