Stupid jokes representing!

Litt sein i hodet? Tar du ikke vitser så raskt?
Da representerer du kanskje tidenes beste læremetode (i mine øyne)!

Jeg husker at pappa fortalte meg en historie om en av tantene hans. Jeg antar at hun blir min grandtante, eller "gammeltante" som jeg kaller det, men jeg tror ikke vi har møttes veldig mange ganger. Det er jo ikke som om slekten min er liten nok til at jeg skal klare å huske alle og når jeg sist møtte alle, menmen. Pappa fortalte en litt morsom ting om henne, og det var hvordan hun reagerte på vitser.

Hver gang noen fortalte min grandtante en vits, lo hun tre ganger. Ikke tre ganger som i "heh", "heh" og "heh", men tre brukbare latterkuler den dagen. Eller kanskje med større mellomrom. Det var sånn at hvis noen fortalte en vits, lo hun. Når noen så forklarte vitsen, lo hun igjen. Og da hun endelig til slutt forsto vitsen lo hun en tredje gang.

Ekstremt sjarmerende, men jeg synes også det er veldig lærerikt! Og selv om jeg ikke skal gå god for at hun lærte seg vitsen, vil jeg påstå at min grandtantes forhold til å le av vitser representerer en av de beste måtene å lære noe på. Det vil si, det representerer ihvertfall metoden jeg bruker til å lære meg japansk. Og hvis jeg noensinne blir lærer representerer det også metoden jeg ville ha brukt til å lære bort ting på.

Jeg ser på de tre stegene sånn:

1. Du blir fortalt at japanske adjektiv gjerne slutter med -i. Nå skal du klare å gjenkjenne adjektiv. "Okeeeei, det hjalp jævlig mye, takk," sier du, og spyr sarkasme i en rød 10-litersbøtte.

2. Så får du noen faktiske adjektiv foran deg, og de oversettes slik: "tanoshii = entertaining", "utsukushii = beautiful" og "hayai = quick". Nå har du faktisk sett regelen i bruk! Ordene slutter på -i, og du ser i ordboka at de er adjektiv. Fair enough.

3. Senere leser du en japansk tekst, og oversetter mens du holder på. Teksten handler om noen ungdommer som er på karaoke, og en av dem sier plutselig "tanoshii da yo! ^^". Du tenker "Fuck, der var adjektivet for 'underholdende'! Så det er sånn det brukes," og først nå har du faktisk fått noe ut av det du ble fortalt i det første steget.

Makes sense? Forhåpentligvis. En ting som nylig skjedde til meg, selv om jeg faktisk ikke helt kan huske om jeg noensinne gikk innom steg 1 (som noen ganger er det eneste steget som bruker i offentlig utdanning *hosthost*) er dette:

1. Jeg leser litt om japanske bøyninger, og finner at adjektiv i fortid bøyes fra -i til -katta. Uansett om jeg har lest dette eller ikke ville jeg aldri ha husket det.

2. Jeg skumleser en tekst med ordboka, uten å bry meg om konteksten, og finner ordet "tanoshikatta". Først trodde jeg at det var ordet "tanoshii", men plutselig kom katta på bordet. Wtf, så det er fortidsadjektiv? Visste nesten ikke at det fantes (true story, bro).

3. Jeg henger på facebook og ser et bilde som Robin la ut. Han er i Japan nå, og har surfet og hatt det morsomt eller noe sånt. Så kommenterer noen på bildet og skriver "tanoshikatta ne!", og voilá, jeg har fått fortidsadjektiv i perspektiv. Lesson learnt!

Det største problemet med å skulle lære ting som dette er vel egentlig det at steg 1 faktisk er litt nyttig. Ettersom jeg har lært japansk på egenhånd har jeg gått veldig mye i blinde, og alt jeg har lest har virket ubrukelig. Jeg har prøvd å lese tilfeldige faktatekster i bøker og på wikipedia, men ingenting har satt seg fast. Det vil si, steg 1 har aldri lært meg noe alene, men når jeg plutselig finner noe jeg har skumlest i ei bok forstår jeg det plutselig mye enklere. Og deeerfor tør jeg si at ...

Det er ikke verd å lese en skolebok én gang, men to ganger. Hvis du har tenkt å lese en bok stappfull av nyttige fakta må du love deg selv at du skal lese den igjen etterpå. Jeg blir nesten kvalm av å skrive dette, men fy faen så nyttig det er.

Det å bruke en faktabok til steg 1, så gå gjennom steg 2 og 3, og så gå tilbake til boka er litt som...

å samle opp Star Power på Guitar Hero, og så unleashe alt før en solo og få masse poeng.

å gå til åkeren for å så masse frø, og så komme tilbake senere og hamstre alt.

å trene for å kunne løfte tyngre ting senere.

å studere i en studieretning og så få seg en relevant jobb.

For å si det på en helt annen måte (fordi viktig lærdom kan ikke sies på nok måter):

Du får ikke utbytte av å lese fakta med mindre du kunne dem fra før.

[Kanji: 1408]