Networking!

Kunsten å bli kjent med for mange samtidig
Noen ganger titter jeg på innboksen min og tenker "wææh" eller "heh woops".

Jeg skrev for lenge siden at jeg prøvde å få meg brevvenner, hvor jeg fikk noen svar, og for litt siden skrev jeg om hvor bra det var å ha en brevvenn, og at jeg ville ha flere. Nå har jeg tråkket på storetåa mi (det er faktisk sant, den er litt lilla), og jeg prøver å fortelle meg selv at dette var en god idé. Og det var det! :D

Jeg har blitt kjent med noen få som jeg er helt sikker på at det er flott å bli kjent med. To av dem er nordmenn som har studert her i Norge, og nå bor/har bodd i Japan. De kan være til stor hjelp når det kommer til at jeg selv er en nordmann som har tenkt meg til Japan. Bo der eller ei, de vet nok ting som kommer til å være relevant for meg også. Men på en nettside på nett har jeg altså blitt kjent med japanske folk ...

I desember sendte jeg ut et par meldinger på sharedtalk.com, og fikk ett svar tilbake. Hun heter Mai, og er kjempehyggelig. Jeg har lært veldig mye, så nå i januar sendte jeg ut ... noen få meldinger til. *ahem*. Jeg har fått svar fra ti. Såeh...


Språk har én ting ved seg som gjør at det er et språk. Hvis det ikke brukes – eller kan brukes – til dette, så er det ikke et språk. Kommunikasjon. Jeg har jo tross alt tenkt å lære japansk til det punktet hvor jeg kan snakke med japanske folk uten at de skjønner at jeg kanskje ikke har vokst opp i Japan. Et stort mål, men visst faen er det mulig! Og det eneste det krever at jeg snakker med japanske folk så mye som mulig.

Meeen jeg skriver ikke japansk enda. Jeg kan telle på hendene mine antallet ganger jeg har skrevet noe japansk til en japaner. Før jeg skriver vil jeg altså vite hva jeg skriver. Ikke bare hva ordene oversettes til, men jeg vil vite hva de oppfattes som. Hvilke situasjoner de brukes i, når man bruker synonymer, hva som høres sarkastisk ut i enkelte situasjoner, og hva som høres latterlig ut i andre.

For å øve har jeg altså bedt disse språkvennene mine om å skrive japansk til meg som om de skriver til en japaner. Og så, under den japanske mailen, skriver de på engelsk, så jeg har noe å referere til etter at jeg har prøvd å oversette alt sammen. Det er mye fantastisk med dette! Jeg kunne ha lest japansk mange steder på nett, men alt jeg leser i emailene er rettet mot meg. For meg. Ingen kommer til å snakke om fysikk eller Katy Perry med mindre vi snakker om sånne ting. Temaene kan jeg så å si føre selv.

Dermed får jeg altså øvd på å både lese og forstå japanske setninger som handler om temaer jeg interesserer meg i, og altså kan finne på å snakke om senere. Musikk? Studier? TV-serier? Språk? Jeg plukker opp flere og flere uttrykk som brukes i disse sammenhengene, og dessuten er 90% av alle setninger "basic" japansk, som vil være nyttig å kunne når jeg skal lære andre setninger senere. Finnes det noe negativt med dette?

Nei. Så lenge jeg har tid til å håndtere alle disse brevvennene..! Akkurat nå er jeg i en fase hvor jeg lærer all kanjien jeg kan, og først etter det har jeg tenkt å grave fram setninger for å få bedre vokabular, lære grammatikk og slikt. Da kommer det til å være nyttig å ha emails i innboksen som jeg bare kan sjekke for å få setninger om ting som interesserer meg servert på fanget mitt. Just nu har jeg kanskje tatt vann over hodet.

"Water above head"... Man kan ikke bare oversette ting bokstavlig, man må finne de relative uttrykkene i hvert språk!

Uansett, hva kan man gjøre med brevvenner? Jo, man kan bli kjent med dem! Eller hur? Jeg mailer nå med folk som er interesserte i Norge, språk, musikk, anime, fysikk, å bli lærer eller barnehagetante, etc. Ei som tok kontakt med meg vil faktisk lære norsk og engelsk, og ville gjerne Skype med meg asap. Sjenert som jeg er må jeg prøve å snirkle meg unna dette, og holde meg til emailing. Heh.

Jeg har også nevnt for noen at jeg tenker meg til Japan i sommer. Har blitt tilbudt guide i både Tokyo og Hiroshima, muligens Yokohama også, og takker selvfølgelig ja til dette! Jeg ønsker å reise til Japan alene for å møte japanske folk uten at jeg går rundt og snakker norsk hele tiden, så dette er jo fantastisk for meg. Er jeg heldig får jeg kanskje noen guider andre steder i Japan også? :D

[Kanji: 837]

Edit:
Så var det jo også hun kinesiske jenta som sendte meg et "smile" for litt over en uke siden på en Japanese Friend Exchange-side, hvor man ikke kan sende meldinger til folk hvis man ikke har betalt. En uke senere (det vil si et par dager siden) hadde hun visst betalt, og sendte meg en mail hvor hun ville MSNe med meg, og la til noen komplimenter. Men ... hun kan jo ikke japansk! ;<