Jeg er ikke den samme personen som i sommer
Du må likevel gjerne prøve å bli kjent med meg igjen! Jeg tror jeg fortsatt er hyggelig.
Hvis du tror at jeg bare bestemte meg for å lære japansk, tar du nok ganske feil. Det ville jeg aldri ha klart, hvis jeg var den samme personen som i fjor -- eller i sommer, for den saks skyld...eller i høst. Jeg ville sikkert ha laget en "japansk musikk"-spilleliste, tatt fram Remembering the Kanji-boka, lært kanjien for de første ti tallene, og så falt av vogna. Det ville jeg også ha vært klar over at ville skje om jeg prøvde, men den gang trodde jeg at jeg ikke kunne dedikere meg til å lære noe på grunn av hvordan jeg er. Fy faen, hvor feil jeg tok.
Jeg har aldri klart å "bli god" til noe, ikke sånn skikkelig. "Jeg glemmer for lett", har jeg sagt. "Jeg har ikke tid", "jeg orker bare ikke", "jeg kan gjøre det senere" og "jeg er for gammel til å lære noe nytt" har vært klassikere. Den siste er ekstra latterlig, innser jeg nå. Bortsett fra den siste, skal jeg ikke si at jeg tok feil. Jeg glemte for lett, jeg tok meg ikke tid til nye ting, jeg orket sjeldent å gjøre noe skikkelig og jeg hadde også tid til å gjøre ting senere. Problemet var bare at jeg, som sagt, trodde at disse tingene var en del av personligheten min.
I november og desember oppdaget jeg at alt handlet om livsstilen min.
Jeg skrev i mitt første innlegg (anbefaler nesten å lese dette lange innlegget, fordi det forklarer mye om hva jeg gjorde fram til jeg forandret livet mitt) om at jeg hadde prøvd meg på noen nye WoW-servere, men at jeg gikk lei. Det ble ganske enkelt kjedelig, fordi jeg hadde alt. Jeg hadde startet på bunnen, og klatret til toppen. Jeg hadde blitt best, og spilte bare fordi de andre 39 folka jeg spilte med trengte meg. Så begynte et par av dem å bli grinete over at jeg var for hyggelig mot dårlige spillere, og da bestemte jeg meg for at jeg ikke orket å spille mer med dem. Jeg hadde brukt veldig, veldig mange timer på å spille med dem, men la alt fra meg fordi det var kjedelig. Og det er det som startet hele denne prosessen.
"Hva er så spesielt med å ikke ville spille med folk som er kukoster?" tenker du sikkert, hvis du har mitt vokabular. Vel, det handler mer om at jeg oppdaget at det var sløsing med tid. Jeg spilte hver tirsdag, torsdag og søndag kveld med dem. Jeg hadde satt av hver av de kveldene for å spille WoW, og jeg innså at visst faen kunne jeg gjøre noe mer interessant med tiden min. Og da begynte jeg å lete etter andre ting jeg sløste tid på.
Det er jævlig mye dødtid i en dag hvor man ikke kjeder seg, selv om man alltid gjør noe. Ingenting å gjøre? Facebook. Tomt på Facebook? artige.no. Dritt på artige.no? 4chan. Ingenting nytt på 4chan? Da er klokken allerede 5:45 på morgenen, og det er tid for å legge seg.
Så jeg kastet ting ut av livet mitt.
Jeg har ikke vært på 4chan siden november. Jeg har heller ikke dratt på artige.no her hjemme (uten direkte-links fra faceboon-chatten). Og jeg har fjernet folk fra Facebook. Jeg slettet så mange folk jeg ikke lenger kjenner (eller vil kjenne) at jeg lurte på om noen kom til å bli sint på meg. Ingenting har skjedd, det er trygt å slette et par hundre venner. Jeg har også fjernet en stor mengde folk fra news feeden min, fordi jeg ikke er interessert i å se Syden-bildene til folk fra ungdomsskolen som "viktige hendelser". Resten har jeg skrudd over til "imporant only", så jeg får med meg viktige ting, men slipper de "tar en sigg før jeg legger meg"-oppdateringene. Det er veldig, veldig, veldig mange av dem.
Det var jo selvfølgelig mer å gjøre enn bare face, artige og 4chan. Jeg hadde mange spill liggende! WoW, RoM, WC3, AoE, HoMM, etcetc. Du trenger ikke å vite hva forkortelsene står for, men jeg slettet dem ihvertfall. De tok totalt veldig mye plass på PCen min, og jeg slettet alle utenom WoW. Det flyttet jeg til den eksterne harddisken, men da jeg nylig slettet det også, gikk det opp for meg hvor deilig det var å ikke ha spill liggende. Alle serier, inkludert den nydelige serien "Breaking Bad"? Slettet. Alt jeg kunne gjøre på PCen som var så underholdende at det sugde tid, har jeg slettet.
Hva faen skulle jeg gjøre nå?
Hei, Japan. Jeg har ikke skrevet lite om hvorfor Japan interesserer meg, men dette er tiden hvor jeg oppdaget landet -- og språket, spesielt. Så da jeg spurte Tiffany om hvordan hun hadde begynt å lære japansk, introduserte hun meg til ajatt.com. "Du skal bare gjøre japanske ting," sa siden. "OK!". Så da tok jeg alt enda lengre enn før. Spotify? Avinstallert. Jeg lastet ned japansk musikk, og har siden den gang bare hørt på det. Jeg fjernet alle favoritter og bokmerker på nettleseren min, og erstattet dem med ting som ga meg japansk. Uten å ha noe ikke-japansk tilgjengelig er det virkelig vanskelig å unngå å alltid gjøre japanske ting! Selvfølgelig, jeg skriver på norsk her, og leser engelske blogger, men alt jeg gjør på norsk og engelsk handler om Japan og japansk.
Det handler om å forandre ditt lokale miljø, og bare møte opp.
Jeg må være litt ærlig med dere som leser og si at jeg ikke bare gjør japanske ting. Jeg hører også på engelsk og norsk musikk, jeg ser engelske filmer (uten japansk tekst eller dubbing) og jeg leser om ting som ikke handler om Japan eller språket jeg prøver å lære. Temmelig ofte, faktisk. Men jeg gjør det bare når jeg er med venner. Kjører bil med Marcus? Sure, spill den musikken du vil. Se en film med Jonas? Fight Club er bra. Noen sender en nyhetsartikkel om nyheter i Trondheim på Facebook? Les den. Men jeg gjør det bare fordi jeg ikke fant det selv, og jeg har ikke tenkt å drepe sosiallivet mitt her i Norge. Likevel gjør jeg aldri noe som ikke handler om Japan når jeg selv velger.
Tidligere skrev jeg at jeg godt kunne tenke meg å lære islandsk eller noe lignende, etter japansk. Men faktumet er at jeg kan lære meg akkurat hva faen jeg vil. Jeg kan gjøre akkurat det jeg har lyst til. Jeg kan lære meg å spille sanger på gitar etter gehør (at man lytter til tonene, og spiller dem på gitaren uten veiledning). Jeg kan bli en A-student hvis jeg vil. Det handler bare om å finne noe jeg har lyst til å gjøre, og bli kvitt alt jeg ikke får noe ut av.
"Du kan bli akkurat hva du vil," har sikkert foreldrene dine sagt.
Visst faen er det sant, sier jeg. Du kan holde på med akkurat hva du vil, du også. Du som leser her. Du, ja. Jeg orker ikke å unngå klisjéer her, så her kommer det: Du kan også utnytte alt av ditt vidunderlige potensiale, hvis du bare vil.
Og metoden er enkel: Bli kvitt alt som ikke gir fremgang i livet, og gjør alt som gir fremgang tilgjengelig. Vil du komme i form? Kast alt av søtsaker, og for all del ikke kjøp mer. Du trenger ikke å handle inn godteri til annet enn filmkvelder hos en venninne. Og dermed har du ikke annet enn sunne ting å spise. Vil du jogge? Ha joggeskoene innen rekkevidde (da mener jeg så langt du rekker med hendene fra der du sitter), og ta dem på det øyeblikket du innser at du vil jogge. Og da trenger du virkelig ikke å gjøre noe annet enn å gå ut døra. Når du først er utenfor døra er alt arbeidet gjort. Da har du møtt opp, og så begynner du å jogge. Enkelt. Hvis du finner at du normalt ikke kan trene i klærne du har på deg når du vil jogge, begynn å bruke joggebukser til vanlig. Det er et vanlig syn å se sporty jenter gå rundt i joggebukser til vanlig. Ikke at jeg kan særlig mye om treningsklær for jenter, men jeansene kan du ta på når du først skal ut.
Hvis målet mitt hadde vært å lære gitar til enhver pris, ville jeg ha fjernet all musikk som ikke vil være mulig (eller interessant) å spille på gitar, og skaffet mer. Jeg ville ha fjernet alt som er urelatert til gitarspilling fra PCen. Og selvfølgelig, jeg ville ha satt gitaren rett ved PCen. Hvis jeg ikke har noe som suger opp all tiden min, tenker jeg ofte "hva vil jeg gjør akkurat nå?". Tidligere ville jeg ha trykket på linken til en morsom tegneserie på internett, men hvis jeg ikke hadde noe sånt tilgjengelig ville det vært lett å plukke opp gitaren. Og hvis man vil bli flink til å spille gitar er det bare å spille. Trenger ikke noter. Bare spill. Lag noe fint. Spill til det gjør vondt i fingrene. Det kommer til slutt til å slutte å gjøre vondt, samtidig som man blir bedre til å spille gitar.
Og for all del: STÅ OPP OM MORGENEN. DET ER IKKE MORSOMT Å STÅ OPP 16:12, SOM JEG GJORDE I DAG. DET ER SLØSING AV TID!!!
Jeg likte dette innlegget! :)
SvarSlett