I Japan
Det er en grunn til at læreren til klassen min, Kaneko-sensei, er elsket av så mange elever. Hun er fantastisk morsom, og er alltid full av energi i timene. Tidligere viste hun oss tullekanji for Tokyos største klubbområde og for "hot dog", mens nå på torsdag fikk vi se noe det er greit å passe på at man ikke gjør feil. Det japanske ordet for "ambassade", som er satt sammen av 大 (stort) 使 (oppdrag) 館 (svær bygning), hvor de to første tegnene sammen betyr "ambassadør", har jeg hatt god bruk for. Jeg tok jo til og med intervjuet for stipendet på ambassaden i Norge. Men hvis man tar noen strøk på den andre kanjien feil, går det fra å bety "oppdrag" 使 til "bekvemmelighet" 便. Stor bekvemmelighet, anyone? På folkemunne kan du si at det nye ordet, 大便館 betyr "drittbygget". Til slutt slengde hun også på ordet "liten bekvemmelighet" 小便 for good measures.
Etter japanskfagene dro jeg til en norsktime. På japansk. Læreren var virkelig fantastisk flink! Jeg fortalte ham at jeg var fra Trondheim, og han bare "Ah! Sopin?", og begynte med en gang og fortelle klassen om hvordan trøndere uttaler ting forskjellig, og har andre uttrykk, som for eksempel at noen sier "sopin" istedenfor "sulten". Så ba han meg om å presentere meg selv uten dialekt, eller på "bokmål" som jeg tør å kalle det, og så med dialekt. Læreren var japansk, men hadde så god kontroll på forskjellige språk og dialekter at han bablet masse om hvordan ting fungerte, og ba meg om å uttale et ord her og der med og uten dialekt, for å demonstrere hvordan ting for klassen. Han visste akkurat hva jeg kom til å si, og hvordan, så det var veldig spennende!
Norsklæreren snakket bra nok norsk, svensk, dansk, finsk, tysk, russisk, fransk og engelsk til å kunne komme med grammatiske eksempler fra alle de språkene, for å forklare litt hvordan det norske språket fungerte og hvor diverse språklige ting kom fra, etc. Han kom også med eksempler på hvordan folk med de forskjellige morsmålene ofte uttaler japansk. Han dro også fram fonetiske tegn for å vise hvilke lyder finskene aldri bruker, og hva som dermed faller dem naturlig å uttale feil. Lærerens finsk-japansk var noe av det kuleste jeg har hørt!
Etter skolen dro jeg med tre stykker til Don Quixote (Don Kihoote på japansk, fordi fuck Q og X, liksom) for å handle sykkel og drikke til morgendagen. Sykkelen var ikke til morgendagen, men drikken var. Sykkelen var ikke så voldsomt fin, men kostet bare 800kr, og det står "SWITCH to the bicycle life", så jeg bare gjorde som den sa. Don Kihoote er en altmuligbutikk, så jeg kjøpte sykkel, iPhone cover, pils og mat på samme sted. Fant også litt Haribo-nam som jeg spiste samme kveld. Og viktigst av alt, jeg fant påleggsost! Fredagsfrokosten føltes faktisk litt normal.
På vei til Don Kihoote var vi fire stykker, og på vei fra Don Kihoote hadde vi doblet i antall. De vi møtte på butikken dro vi sammen med til Sushiro, samme sushisted som jeg dro til tidligere. Denne gangen spiste jeg 12 fat (24 sushibiter), men jeg dro hjem i forveien med et par av de andre, og senere fikk jeg et bilde på Facebook-wallen om at en av de andre hadde spist 13. God damn. Neste gang skjer det ikke at jeg taper. Spenning i hverdagen, check.
Fredag blir det altså fest igjen. Det er en sjanse for at det blir fest hver fredag, og jeg har isåfall som intensjon å jobbe mye med leksene for at det sosiale ikke skal ha negative virkninger på studiene, ettersom det å være ordentlig sosial med mange folk i klassen minst en gang i uken er noe jeg gjerne vil gjøre. Trenger ihvertfall ikke å drikke hver gang, ettersom jeg også ønsker å stå opp hver lørdag morgen for å jogge. Å spørre fulle folk om de er med på jogging morgenen etter har alltid morsomme resultater.
On a completely unrelated note: jeg forandret thumbnail på profilbildet mitt nylig, og fikk dette i adressebaren:
http://www.facebook.com/josse?success=1
Yesss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar