I dag hadde vi første skoletime
Og i forhold til Norge tilsvarte denne dagen omtrent tre uker
Det første vi måtte gjøre idag var å tisse i et rør. I Japan er nemlig helsesjekker en big deal som gjennomføres ofte, så senere i dag skal min høyde, vekt etc. sjekkes, min brystkasse røntgenifiseres og min generelle helse dokumenteres. Og allerede i høst er det enda en helsesjekk hvor det blir blodprøve og noe annet. Det første jeg derimot gjorde da jeg sto opp var selvfølgelig å tisse rett i do. Så da jeg innså feilen min heiv jeg ned to glass med kaffe for å få fart i systemet. Og herved har jeg startet et blogginnlegg ved å skrive om tissing. Bra jobba, Josse.
Da jeg kom til oppmøtet idag fikk jeg også se hvilken klasse jeg havnet i. Klassene er inndelt i nivå fra A til G. Jeg klarte å snike meg inn i D-klassen, og var fornøyd med det med tanke på hvor flinke folka fra Sør-Korea, Singapore, Mongolia og Russland er i japansk. Derimot, da jeg faktisk kom inn i klasserommet fikk jeg høre at de andre hadde studert japansk i tre-fire år alle sammen. Man kan bytte klasse fram til neste uke eller noe sånt, men jeg har likevel bestemt meg for å heller ha det utfordrende og klatre høyere enn å ha det enklere å gå roligere fram.
I skrivende stund kom forsåvidt svensken på døra og spurte om jeg ville være med ned til TV-rommet og spise godteri. Hun er mye flinkere enn meg til å snakke japansk, det er det absolutt ingen tvil om, men hun kom i en lavere klasse, antageligvis fordi jeg skrøt på meg kanjikunnskaper. Tid til TV-titting eksisterer derimot ikke for D-klassen, ettersom vi fikk en enorm mengde lekser allerede nå. Det er flere som har spurt om hvorfor jeg ikke er på et høyere nivå, ettersom jeg kan forstå en god del kanji, men jeg har virkelig, virkelig mer enn nok med D-klassen. Mitt første sjokk var at absolutt alt, inkludert alle svar og forklaringer fra lærerne, allerede er 99% japansk.
På tre og en halv time hadde D-klassen tre forskjellige lærere i dag. Den første læreren ga oss prøver med en eneste gang. Ikke én prøve, men tre. De skulle vi fullføre på rappen, og så kom den neste læreren. Hun ba oss først om å presentere oss selv, og så hadde vi en lytteprøve. Eller, teknisk sett hadde vi fire små lytteprøver, pluss noen skriveprøver hvor vi måtte opp og skrive på tavla. Akkurat sånt gjør meg voldsomt sjenert, så man kunne lett identifisere mine ord. Det var de som ikke eide en eneste rett linje, siden jeg skalv så mye da jeg skrev. Yess. Til slutt ga hun oss et hefte med skriveøvelser. Du vet, slike hefter på over seksti sider, som man får tre uker på å gjøre ferdig? Det var hennes lekse til oss, som vi skulle gjøre ferdig innen i morgen. I morgen.
Den tredje læreren var D-klassens hovedlærer, og hun er kjempehyggelig. Vi leste høyt fra boka, øvde på å lage egne setninger og lærte mye om grammatikk og lignende. Til slutt hadde vi en snakkeøvelse, hvor vi i kor leste opp en samtale, og halve klassen leste den ene personens replikker, og den andre halvparten leste den andres. Da siste skoletime var over sa hun at denne samtalen var lekse. Til i morgen. Og man skulle ikke bare huske sin halvpart av replikkene, men absolutt hele samtalen på to sider. Til i morgen.
I morgen har jeg forsåvidt allerede lagt planer, jeg skal jogge med australeren på morgenkvisten. Det betyr at jeg skal være ute og jogge fra klokken halv syv. Hmm. Dette har jeg bestemt meg for at skal være en positiv ting, og leksene har jeg bestemt meg for at jeg selvfølgelig får til uten problemer, så jeg holder meg generelt positiv til alt. En ting som faktisk er morsomt er at jeg glemte igjen joggebuksen min hjemme, så jeg kjøpte en ny bukse igår. It's pretty rad, and it totally matches my bag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar