Josse the Conqueror

Nå er jeg på vei til Japan
Og det at jeg faktisk er på vei er et lite mirakel

Nå er jeg på Oslo Lufthavn, på vei til Japan! Jeg klarte å stå opp, rakk å komme meg til flyplassen i tide, og det er riktig dato! At alt dette skulle klaffe er ikke en selvfølge for min del, basert på erfaringer, men foreløpig er jeg altså klarert. Nå håper jeg bare at jeg ikke forsover meg på en av flyplassene, eller ikke finner reiseagenten som skal møte meg i Japan. Fordi ja, jeg skal faktisk ha en agent som står på flyplassen med et skilt til meg.

Selv om jeg har kost meg masse i Bergen, gleder meg meg kjempemye til å utforske soloppgangens land. Det har jeg jo gjort før, men denne gangen blir det altså annerledes. Sist reiste jeg for å gå meg vill og nyte det, mens nå har jeg en agenda. Jeg skal ta en bachelor i deres eget språk i deres eget land, på deres regning. Jeg har fastsatte datoer, og deadlines. Å klare å følge deadlinene er faktisk en av mine største mål med hele opplevelsen. Mest fordi jeg ikke har vært flink til det tidligere, men nå skal jeg vise meg selv at jeg klarer det.

Det første jeg må klare å forholde meg til er dagsplanene for de første dagene. Planen for den første dagen, tirsdag, er først å bli møtt av reiseagenten sammen med de andre MEXT-stipendiatene på vei til TUFSeskolen, for så å komme oss til skolen hvor vi får tildelt rom. Eller, det er det jeg antar at "dormitory check-in" betyr. Deretter skal vi registreres i rådhuset, oppdelt i grupper etter land. Sukk. Aaaalll byyyy myyyy seeeeeeelf... Don't wanna beee, all by my seeeelf...
 
En av de første dagene skal jeg også få ordnet med PC-orientering, og jeg kommer sikkert ikke til å ha internett før da. Hvis det blir for lenge uten internett kommer jeg nok til å kjøpe litt WiFi-tid på en Starbucks eller noe sånt, bare for å polere nettavhengigheten min. Med mindre jeg glemmer at internettet finnes på grunn av alt som skjer på skolen, da. Det er jo også ganske sannsynlig. Og så lenge jeg får rapportert hjem om at alt går bra, så er det en bra ting.

Enkelte ting må jeg liksom prøve å få i orden med dette oppholdet mitt. Derfor har jeg satt opp en kortsiktig, midtsiktig og langsiktig plan for ankomsten, underveis i oppholdet og før slutten av mine fem år i Japan. De lyder som følger:

Kortsiktig plan: komme meg hele veien til Japan.
Middels/medium/midtsiktig plan: få noen til å glemme at jeg ikke er japansk.
Langsiktig plan: erobre Japan.

Først og fremst er det altså viktig for meg å komme meg til Japan uten å gå på feil fly, sovne i venterommet eller bli fortalt at hele stipendet mitt er en veldig godt forberedt aprilsnarr. Etter det håper jeg at jeg underveis i oppholdet skal klare å få en japaner til å glemme at jeg ikke er japansk et øyeblikk, eller f.eks. at en fremmed over telefonen forteller meg at "han trodde det var en utlending som skulle ringe". Etterhvert som japansken min blir mer og mer flytende kommer jeg til å fryde meg over slike ting. Ambisiøst, men uten å bli skuffet hver dag det ikke skjer skal jeg klare å jobbe for dette.

Min definisjon av å være flytende i et språk er forsåvidt å bli forstått selv om man mumler. Hvis man mumler må lytteren gjette på hva han/hun trodde det var du egentlig sa, og da må språket ditt være såpass korrekt og naturlig at det du sier er forutsigbart nok. Og å mumle fungerer på helt andre måter når språket bruker andre lyder, ettersom f.eks. det er greit å blande L- og R-lydene på japansk, S- og TH-lydene (lesping) på norsk, men ingen av de burde blandes på engelsk.

På lang sikt, innen stipendet mitt tørker ut, håper jeg på å ha erobret Japan. Hva jeg skal gjøre med landet når det er under min makt er jeg ikke sikker på, men jeg vurderer å bygge kattemuseum og få dem til gjenopplive drontene. Og så tenker jeg å innføre gratisfly mellom Japan og Norge slik at jeg kan rømme fra Japan-varmen hver sommer for å ta sommerjobb i Norge.

For ordens skyld har jeg også lagd et par fullstendige lister over hva som blir fint og ikke. Ting som blir fint:
Japan

Ting som ikke blir fint:
??? hæ