Everything!

Det skjer så mye rundt meg
Og hvis jeg får bli med blir jeg jaggu med

I dag har jeg fått fastsatt mitt standpunkt som "han som er med på alle events, og deltar i kropp og sinn". Ikke på den måten at jeg er kjent blant andre som det, men jeg har bestemt meg for å være den personen. In general. Denne dagen var svært preget av akkurat det. Dette gjør jeg av flere grunner. Først og fremst for å være sosial. Jeg foretrekker generelt å heller være med på fellessamlinger når jeg kjeder meg enn å spørre enkeltpersoner om de vil henge. Jeg er av typen som synes det er kjempekleint å møte folk uten å ha planer, med noen få unntak. Derfor blir jeg heller med når ting skjer, og er med og snakker med alle som er der. Det gir mange en illusjon av at jeg er en veldig sosial kar, som igjen gjør det enklere for dem å invitere meg med på ting. My plan woooorks!

Uansett, dette handler ikke om hvor utspekulerte mine sosiale rutiner er. Ihvertfall ikke det alene. Dette handler mer om at hvis noe oppstår, rekker jeg hånda i været og sier "sure", når noen spør om det er noen som vil være med. Uansett om det ikke høres så voldsomt morsomt ut, bare for å være sosial. En kinofilm kan være kjedelig (Jack the Giant Slayer), men det å dra på kino med folk vil fortsatt være morsomt. Så, la oss gå igjennom dagen og se hvor mye jeg kaster meg på. Jeg våknet av at sola var så sterk klokken 5 om morgenen, og var derfor altfor trøtt til å jogge før skolestart, og så var det skole fram til lunsj, så vi starter der.

Lunsjpausen begynner, og jeg hiver meg med tre av guttene i toppklassene for å spise lunsj sammen. De snakker japansk hele tiden, så da gjorde jeg også det. Etter lunsjen møtte jeg en japaner jeg snakket med tidligere, og vi snakket om felleslunsjen for japanere og utvekslingsstudenter på torsdagen. Selvfølgelig skal jeg dra på lunsjen. På fredag kveld er det et lignende arrangement, og det skal jeg også på. Noen spurte meg om det blir fest på fredag etter fellesfesten, og jeg bekreftet at det enten måtte bli det, eller at vi dro ut et annet sted. Men noe blir det. Så da hadde jeg så langt kastet meg med på en lunsj, og lagt to-tre planer for torsdag og fredag. Og så gikk alt ut av kontroll.

Etter lunsj ble jeg med på samfunnsfagsklassen. Denne klassen skrev jeg om tidligere (shakai, 社会), og alle elevene i toppklassene skyr denne timen fordi den er så vanskelig, og de har nok av vanskelige ting fra før. Men jeg blir med hver uke likevel, selv om det er ufattelig vanskelig å forstå hva som skjer i timene. Jeg lærer. I timen fortalte læreren om en festival i sentrum (i Fuchu, delbyen, ikke sentrum av hele Tokyo) i begynnelsen av juni. Der bærer folk お神輿 (omikoshi) rundt omkring, altfor lenge. Hvis jeg ikke forsto japansken feil, som er veldig sannsynlig, så er det nesten som en konkurranse om å bære den lengst. Han tuslet rundt i klassen mens han snakket om det, og pekte på meg og bare "skal du prøve?". Hva svarte jeg? "Ja".

Deretter nevnte han at det i morgen er infomøte om et båtrace senere på våren. Skal jeg være med? Selvfølgelig. Han fortalte også om en tour på en ølfabrikk som de normalt drar på, men som vi ikke har offisielt tid til i år, så hvis folk vil dra var det anbefalt å ta en tur. Og om det blir arrangert noe er jeg selvfølgelig med. Etter skoletimen ble jeg poket av ei i klassen som fortalte meg at det var te i førsteetasjen på internatet. Te? Kult, jeg vil ha! Og selvfølgelig, dette viste seg å være en tradisjonell japansk teseremoni, som jeg må få skrevet mer om senere.

Etter teseremonien var det gym. Frivillig, selvfølgelig, men det var for alle utenlandske elever og også japanske elever. Og hvem skipper vel frivillig gym på universitetet? Så godt som alle uten meg, virker det som. Da jeg kom dit sammen med ei i klassen var det faktisk bare oss. To stykker møtte opp ti minutter for sent, ellers var det ingen. Er det frivillig er det virkelig frivillig. Over den neste timen kom det fire stykker til, og de var alle fra klassen min, altså stipendiater jeg allerede kjente. Gym hvor jeg ikke engang kan bli kjent med nye folk er ikke målet mitt, så etter å ha spilt badminton med folka i klassen en time dro jeg ut og tok en joggetur. Jogget ikke i morges, men selv om jeg allerede var svett og sliten tok jeg altså igjen joggingen på ettermiddagen.

Da jeg endelig hadde jogget, dusjet og fått satt meg på rommet var klokken allerede over syv på kvelden. Aktiv? Yess. Så nå skriver jeg på bloggen, og skal begynne å gjøre leksene straks jeg er har postet dette. Etter å ha gjort leksene mine har jeg tenkt å gjøre fredagens lekser, og så litt ekstra lekser jeg har lagd for meg selv, bare fordi jeg tydeligvis er gal og har lyst til å lære mer enn nødvendig.