Jeg har også tatt en test, spist sushi og blitt invitert til å bli med i en kult
I dag var det enda en orientering, blant annet om jordskjelv og at "Japan struggles from mega-asscake". Det skal ikke være lett for japanere å uttale "earthquake" riktig, og å ikke le av en slik uttalelsesfeil blir som å holde seg mens noen forteller om sin syke datter med "superkreft", og sier "Det er veldig få personer med superkrefter i dag, men denne er veldig sterk". Og hvis jeg kan vitse med kreft kan jeg vitse med jordskjelv! Hadde jeg derimot hatt noen som helst sosiale antenner hadde jeg vel heller gått for å le av verken.
Og i dag hadde vi en assessment test! Den varte ca en time, med intervju etterpå for alle langt over mitt nivå, trodde jeg. Det viste seg at over halvparten skulle intervjues, og jeg heldigvis der. Først håpte jeg på å unngå intervju, ettersom det ville være en overvurdering av mine evner, men nå betyr vel dette heller at jeg i det minste havner i midt-gruppene. De går fra A til F, hvor A er intens og eksepsjonell, for de som allerede snakker helt flytende japansk, hvor de vil få egne eksamener og må diskutere nyheter fra aviser og sånt. Som jeg tidligere har skrevet, er det å lese japanske aviser svært utfordrende, selv for de som kan mye japansk. Japanere selv vil ha store problemer med dette helt til de har fullført videregående skole, så klasse A er absolutt i særklasse. Jeg skal absolutt ikke i A.
Før intervjuet var jeg litt nervøs, siden jeg ikke er så flink til å snakke japansk enda, men da var det en av de andre som kom med en hyggelig kommentar! "He's so funny, they'll like him anyway", sa en av mine nye bulgarske venner. Han er kjempehyggelig, og dette fikk meg til å slappe av og se mer positivt på det. Det handlet jo bare om å kommunisere og gjøre et godt inntrykk! Intervjuet gikk også litt bedre enn jeg hadde tenkt, men da jeg prøvde å forklare at jeg slet med å få sagt det jeg tenkte, slet jeg med å få sagt det. Jaja, det fikk ihvertfall fram poenget.
Etter testing ble jeg med en større gruppe på tur til en nærtliggende bydel for å spise sushi, handle husting og skaffe mobiler. Dette ble mitt første besøk på en "sushi kaiten", som er en butikk som har bånd med sushifat på som snurrer rundt og rundt, hvor man tar det man vil ha og betaler for antallet fat man sitter igjen med etterpå.
Jeg har også gitt fra meg pass, kort og residence card til en japansk mobilbutikk, og så fikk jeg tilbake en japansk iPhone, som ikke kan brukes i Norge. Fikk forsåvidt også tilbake passet osv. også. Og dyre tilleggspakker! Yay! Noen fantastiske, som at jeg får ringe gratis til alle andre brukere med samme operatør og at jeg har gratis 4G-internett. Men også tilleggspakker jeg absolutt ikke kommer til å ha bruk for, så totalt ble det ganske dyrt, men fortsatt ikke særlig mye dyrere enn i Norge. Forsåvidt er jo eieren av denne operatøren (Softbank) Japans rikeste mann, så jeg antar at han har tatt noen valg som lønner Softbank mer enn forbrukeren.
Mens vi ventet på alt papirarbeidet var det også en kar uten mage (altså, det gikk direkte fra brystkasse til hofte, men det kan ha vært en illusjon skapt av hans eldgamle pukkelrygg) som inviterte meg til et bryllup som var i mars. Andre nevneverdige gjester var dronning Elizabeth av England, keiseren av Japan, Mitt Romney m.fl. Og jeg fikk også et businesskort, så jeg kunne ringe og bli med i kulten deres når som helst. Kortet starter med "COSMOS CREATOR'S DECIDED", og forklarer at vi endelig skal slåss tilbake mot romvesenene, og derfor trenger å samle kloden. For en god sak!
Jeg gjorde meg også opp noen tanker om moderne ninjaer i dag, hvor det de må gjøre for å gå uoppdaget er å bukke ofte. Det føles gjerne sånn i Japan! Hver gang en person bukker i Japan blir han/hun mindre synlig, og det er som om japanere kan lukte når en person ikke har bukket på en stund. Derfor bukker jeg av og til til random biler og slikt bare for å lukte japansk. Når jeg har øvd meg nok på dette skal jeg prøve å snike meg inn i et av de gamle slottene, bygd for å hindre oldtidens ninjaer i å komme inn. Hvis bevegelsessensorene er produsert i Japan er jeg helt sikker på at de vil registrere at jeg bukker, og dermed ikke starte noen alarm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar