What's the difference?

Japansk er ikke helt det samme som norsk

Selv når det høres likt ut betyr det gjerne absolutt ikke det samme. Noen av gangene.

Som jeg sa helt i starten, er japansk veldig lydfattig. De har ikke like mange lyder som norsk eller engelsk, og siden vi nordmenn lærer lydene til begge språkene kan japansk se helt utsultet ut, lyd-wise. Men noen lyder har de. Og selv om japansk er et språk svært langt fra norsk, er det noen ord som høres lik ut som de norske. Så, her er noen av favorittene mine, og jeg har unngått "gåsetegn" i listen for å være plagsom.

Mamma får meg til å si haha.

Det trønderske ka er så å si et spørsmålstegn.

Ski er døden, og derfor er det et ulykkestall.

Apropos tall, ni er to. Bortsett fra hvis du er veldig glad i ni, da er det broren din.

Matte må vente, seriøst. Bare... vent.

Sjakk er nesten som en blowjob, men egentlig en fløyte.

Ja? Nei. Ye? Nei. Jada? Ikke gjør det. Christ...

Mamma får meg til å si "haha".
Denne er enkel. Det japanske ordet for "mamma" er 母 (はは, uttales haha). Derimot snakker man vanligvis litt høfligere i Japan, så når man sier noe til moren sin bruker de noe som vi heller kan kalle "mor", som skrives お母さん (おかあさん, uttales okaasan). Det er delt opp i "o", som er en måte å gjøre noe mer høflig på. For å si det enkelt. Man kan si det samme ordet uten o'en, men det er høfligere med. Den neste delen er kanjien for "mamma", som i denne sammenhengen uttales "ka" med en lang a, altså "kaa". Til slutt har vi "-san", som er et navnesuffiks, altså noe du legger til på slutten av navn på samme måte som at de på engelsk legger til Mr. foran navn (som da altså er et navneprefiks).

Det trønderske "ka" er så å si et spørsmålstegn.
På japansk, altså. På japansk kan de gjerne bruke tonefall for å indikere at noe er et spørsmål, og det er veldig lett å høre, men de har også setningspartikkelen か (uttales ka) som de legger til på slutten av setninger for å indikere at det er et spørsmål. "sou desu yo" betyr "det er sånn det er!", mens "sou desu ka" betyr "er det sånn det er?". Circa. Dette var selvfølgelig lett å plukke opp for lille meg, trønderen som sier "ka?" uansett om han hører hva folk sier eller ikke. (Okei, egentlig sier jeg "hæ?", men bear with me)...

Ski er døden, og derfor er det er ulykkestall.
Her er det snakk om den homonyme lyden "shi", ettersom det er slik vi uttaler ordet for pinnene vi fester til skoene våre for å skli over snøen. Ettersom し (shi) er en veldig vanlig og enkel lyd på japansk, har den mange betydninger. En av dem er død 死 (uttales altså shi, som alle andre ord her), og den er derfor ikke en veldig glad lyd. Et annet ord som uttales likt er tallet fire, 四. Dette gjør at fire er et ulykkestall i Japan, og det er ikke særlig morsomt å få basketballvesten med et 4-tall på. Så hvis du synes at å gå på ski er døden, og kun fører til ulykker, så kommer det til å følge deg videre inn i Japan.

Apropos tall, ni er to. Bortsett fra hvis du er veldig glad i "ni", da er det broren din.
Som du kanskje forstår allerede, er det snakk om lyden "ni" her, som skrives に. Mens vi nesten har opp alle fingrene når vi har telt til ni på hendene, har japanerne bare kommet til pekefingeren. Hvordan de teller på fingrene i Japan kan jeg fortelle om en annen gang, men de har ihvertfall ikke kommet langt. Derimot, hvis du ser opp til det jeg fortalte om din mor, så kan man gjøre noe lignende med ni-lyden for å få fram en bror. Legg til en "o" foran, dra ut ni lyden til en lang "nii" og legg til et navnesuffiks, så får du den høflige eller vennlige måten å tiltale din bror på, "oniisan". Det er enda hyggeligere å si "oniichan", da. Søskenkjærlighet er jo søtt, er det ikke?

Matte må vente, seriøst. Bare... vent.
Denne er enkel. 待って (まって, uttales matte) betyr "vent!". Hvis du vil at noen skal vente på deg (i Japan), roper du "matte!". Og motsatt, hvis noen roper "matte kudasai!" til deg i Japan, er de (vanligvis) ikke ute etter hjelp med matteleksene.

Sjakk er nesten som en blowjob, men egentlig en fløyte.
Jeg frastår konsekvent å skrive familievennlig. Men ja, 尺 (しゃく, uttales shaku, hvor u-lyden ofte blir stum), som er en forkortelse av 尺八 (しゃくはち, uttales shakuhachi), er slang for fellatio. Det er ikke veldig overraskende, siden 尺八 egentlig er en type fløyte. 尺 er også et gammelt (ikke lenger særlig brukt) mål, som er distansen mellom tommel og langefinger når de er utstrakt. Omtrent 18cm. Det hjelper svært lite i å komme bort fra den vulgære slangbetydningen.

Ja? Nei. Ye? Nei. Jada? Ikke gjør det. Christ...
Som nordmann kan man ikke svare på instinkt i Japan. "Ja", eller いや (iya), betyr selvfølgelig nei. Er du kjempekul og sier "ye" høres det helt likt ut som いいえ (iie), og det intet mindre enn standardmåten å si "nei" på. Til sist har vi den fine lille juvelen "jada", やだ (yada). Enkelt oversatt betyr det "slutt!", eller "ikke gjør det". Prøver noen å kile deg? Jada. Stjeler noen sekken din? Jada. Banker noen opp kjæresten din mens de holder deg i strupegrep? Jada!

Det er litt forvirrende å være nordmann, men også litt morsomt.

[Kanji: 1625]