I humor myself!

Jeg har funnet meg en ny plattform for språklære

Med så mange uvitne lærere jeg kan finne!

Facebook er ikke latterlig populært i Japan enda. Det er på vei, men de henger noen år etter. Hva gjorde vi i Norge før Facebook ble populært? Jo, vi hang på sider som nettby. I Japan har de en nettside som heter "mixi", og den er kun for japanere. Det vil si, man må ha japansk mobilnummer eller universitetsemail for å bli medlem. Egentlig. *ahem*

Så, jeg har fått tak i en universitetsemail og fått meg en bruker. Da jeg først fikk brukeren var jeg ikke hjemme, så jeg hadde ikke ordbok, og måtte navigere meg rundt uten. Og det ga meg en idé!

På mixi skal jeg overleve uten ordbok, og uten engelsk.

Jeg bestemte meg for å skru av den elektroniske ordboken hver gang jeg åpnet siden, og ikke ta med noe "ut" fra mixi for å oversette det. Alt jeg forstår på nettsiden har jeg altså lært fra før. Og samtidig bestemte jeg meg for å ikke bruke et eneste engelsk ord der inne, så siden jeg ikke bruker ordbok er alt jeg skriver ting jeg har lært fra før. I det hele er mixi en nettside hvor jeg skal utfordre det jeg kan til det ytterste.

Ettersom mixi ligner på en blanding av facebook og nettby er det massevis av grupper der. Og hey, visste du at det er veldig mange folk i Japan? Og hey, visste du at Japan er veldig aktiv på internettet? Så, enkelte grupper har flere hundre tusen medlemmer. Og alle snakker japansk. Og ikke alle snakker engelsk. Virkelig, for å komme i kontakt med folk krever det ikke mer enn å bli med i en helt tilfeldig gruppe, og skrive en hilsen på "初めまして！"-trådene. Du klarer sikkert å gjette omtrent hva det der kan bety.

Men siden jeg kun vil bruke japansk, må jeg unngå at folk bruker engelsk til meg.

Og da må jeg så å si få folk til å tro at jeg er japansk. Eller noe sånt. Så jeg har tatt meg et nytt navn, heh. Jeg skrev om problemene med det før, men kom ikke fram til stort. Til slutt endte jeg opp med familienavnet 登崎 (とさき), som neesten ligner på en oversettelse av "Klev". Den første kanjien betyr ihvertfall det samme, men den andre er ganske enkelt ofte brukt i familienavn. Uttales "tosaki", og det kan jeg leve med :) Fornavn? ヨハネス. Ganske riktig og direkte uttale av "Johannes".

Og det virker! Jeg skriver en hilsen på japansk i samme stil som resten (vil jo ikke skille meg ut ;*), og folk sender meg meldinger på japansk. Selv om ikke alle der har et offentlig profilbilde av seg selv, har jeg det, og jeg ser jo ikke akkurat japansk ut. Men igår var det ei som spurte meg om jeg var halvt japansk, siden det sto at jeg var fra Norge, mens navnet sto i kanji. Heh.

For å være ærlig leker jeg meg bare.

Jeg har ikke holdt på med japansk lenge, så jeg er selvfølgelig ikke særlig stødig enda. Og på grunn av min egen, teite utfordring om å ikke bruke ordbok er det spesielt utfordrende å kommunisere. Målet mitt er enkelt: lur så mange som mulig!

Hvis jeg klarer å få noen til å tro at jeg kan japansk, ved å f.eks. unngå å skrive ting jeg faktisk ikke kan, så er jeg storfornøyd! Og hvis noen buster meg (dvs. når hver eneste en buster meg :D) gjør det ingenting, for det går så fort å bli kjent med flere der! Bli busted? Prøv på nytt.

Dessverre er jeg en stor fan av å prøve å lure systemet.

Altså, først og fremst er det en site kun for japanere, men det var ikke det jeg tenkte på. Jeg har utfordret meg selv med å prøve å unngå ordbok, og nå prøver jeg å lure mitt eget system, heh. Jeg forstår veldig mye at det jeg leser, men klarer ikke å formulere alt selv. Så når jeg skriver meldinger leter jeg rundt i andre meldinger fra folk som faktisk kan japansk etter det jeg prøver å si :D "La oss bli bedre kjent" ante jeg ikke hvordan man skrev før noen skrev det til meg, så nå skriver jeg det til andre. Som sagt er målet mitt å lure folk til å tro at jeg kan japansk, så da kan jeg liksågodt skrive det samme som det japanerne skriver!

Woo, beat the system.

[Kanji: 1881]