Det læres og det læres
Men det læres fortsatt ikke. Ikke enda.
Så, da. Jeg styrer så mye for tiden med det faktumet at jeg har et liv, så det blir lite oppdateringer her. Jeg har holdt mye på med mailing og styring, men det får bli et annet innlegg. Dette skal handle om språket! Et annet innlegg som kommer er sommerferien min, som bare blir bedre og bedre planlaggt. Shit yeah. Det i undertittelen er en teaser (som ingen blir teaset av, heh) om at jeg kanskje skal ta japanskstudier for å få en grad. But that's for another post.
Jeg lærer fortsatt. Faktisk har jeg lært over 200 flere kanji siden sist innlegg. En mangel av innlegg tilsvarer ikke en mangel av ..lærdommer? Kanskje jeg burde lære litt mer norsk også, for å få litt bedre ordforråd her på bloggen. NEH.
Noe som har satt meg litt ut med japansk er at de ikke har ord for "kyss". Eller, de har det kanskje, men de bruker dem ikke. De bruker heller det engelske ordet "kiss" og slenger på "-suru" (å gjøre), på samme måte som de slenger på "-suru" bak "tennis" for å si "å spille tennis". Så, de sier kisusuru, men de har også et onomatopoetikon for å kysse, hvis jeg kan kalle det det. chu. Altså, lyden du lager når du kysser ut i luften.
Anyway, jeg har holdt mye på med å lese japansk i det siste. Noe jeg har kunnet en stund, men som nå begynner å flyte mye bedre er adjektiv. Vanlige adjektiv bøyes "-i", som at "hayai" betyr "rask". Adverb, derimot, bytter ut "-i"en med "-ku", som at "hayaku" betyr "raskt". Makes sense? Jeg har også lært enda en ad-noe, men den kommer lenger ned i innlegget.
Adjektiv og adverb var enkle å lære fordi de markeres som "adj" og "adv" i ordboka. Derimot har jeg støtt på noen andre vegger hvor ordboka ikke er interessert i å forklare ting. "-ba"-verb, "-chau"-verb, "-tara"-verb, "-tai"-verb, "-nasai"-verb, "-te"-verb, og mange flere... De markeres kun med det der, så det at du ser en bøyning betyr ikke at ordboka vil fortelle deg hva bøyningen betyr. Men jeg lærte hva "-te"-verb betyr tidligere.
Siden den gang har jeg hatt flere forbedringer! Jeg har lært hva -nasai betyr. Det er også imperativ, altså at man ber noen om å gjøre noe, men det er en veldig, veldig vennlig måte å gjøre det på. Litt som en mor som ønsker at barnet skal ha det fint på skolen. Eller en hotellvert som ber gjestene om å gå og få seg en god natts søvn. -tai, derimot, skapte litt forvirring helt til den ikke gjorde det lenger. Det er noe man vil gjøre. ikitai = want to go. Plutselig så enkelt, og ordboka og andre ting har ikke fortalt meg shit!
-tara verb lærte jeg i ending-sangen til Umishou. "nomihoshitara", 飲み干したら, satte meg litt ut, siden jeg visste hva begge kanjiene betydde. Eller, nå lyver jeg, den andre kanjien (det tredje tegnet i ordet) har jeg ikke lært enda. Den ser kanskje kjempeenkel ut, men det er fortsatt en stund til jeg lærer den skikkelig. Men i dette verbet betyr den "drink up", og den første kanjien ... har jeg faktisk heller ikke lært, men siden jeg og Mai mailes om alkohol hele tiden, har jeg lært å gjenkjenne den. Den betyr "drink". Så, det fullstendinge verbet betyr "to finish your drink", men -tara-bøyningen forandrer dette..! -tara betyr "after". Sååå, hele uttrykket "nomihoshitara" betyr "after finishing your drink". Enkelt!
Animer jeg har sett i det siste er Lucky Star, aner ikke hva som var interessant med denne serien. Men den var helt flott å se på, selv om jeg ikke forsto nerdehumoren i det hele tatt. Og akkurat det at jeg ikke forsto nerdehumoren letter litt på hjertet, det må jeg si! Ooog Umishou, en serie om en svømmeklubb som ledes av en kis som ikke tør å svømme, og så begynner ei havfrue-ellernoesånt på skolen. Koselig serie.
I tillegg har jeg samlet en større mengde anime som jeg skal se. Og de skal sees på japansk! Jeg har faktisk sett to andre serier på japansk nå, Hyakko og High Score. High Score var tung å se på. Og da mener jeg ikke språket, jeg vrir meg i glede av hvor mye jeg forsto, men heller det at tegningene og animasjonen var så primitiv at jeg døde på meg. Animasjonen var gjort på et budsjett tynnere enn South Park, I shit you not. Menmen, det var mini-episoder i en mini-serie, så whatevs.
Hyakko, derimot, var kun en fryd å se på! Faktisk var det så morsomt å se på at jeg klarte å stoppe episodene, skrive ned det jeg hørte, sjekke betydningene, tolke det som hadde blitt sagt, og så trykke play igjen uten å synes at det ble kjedelig! En gullmine for å lære japansk i mine øyne. Og serien selv var faktisk jævlig bra, kun på grunn av bra karakterer! De introduserte bare flere og flere folk, og alle var interessante. Massiv props til den som lagde serien.
Kan også påpeke litt av hva jeg lærte fra serien, som jeg kunne ha lest overalt, men som jeg kun lærte fordi jeg hadde en situasjon å plassere ordene i. Jeg lærte et par adjektiv til, "hiroi" og "itai". hiroi betyr stort, romslig, mye plass etc. itai betyr vondt. Har hørt noen rope noe lignende i animeserier før, men ikke før jeg lærte hvordan adjektiv identifiseres (-i) klarte jeg å plukke opp hva det faktisk var de sa.
Men! Ettersom Hyakko var så koselig å pause og spille hele tiden, lærte jeg "hiroi" første gang jeg hørte det. Og da plukket jeg det opp flere ganger senere, men så var det plutselig noen som sa "hirosugiru"! Jeg begynte selvfølgelig å banne og styre over at de brukte uttrykk jeg kunne på måter jeg ikke kunne, og ordboka hadde ikke stort å si. "-sugiru ending" insisterte den på. Etter en rask google og litt wikipedia fant jeg ut at sånn type bøyning av adjektiver er en måte å si "altfor" på. Så, hun sa ganske enkelt "denne plassen er altfor stor"! Woo, jeg lærte noe.
[Kanji: 1232]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar