Hva gjør man man begynner å ta en hobby seriøst?
Sånn bortsett fra det at man faktisk tar den litt seriøst, tenker jeg på. (Svar: Fortsetter med moroa!)
Tiden jeg ikke bruker på å henge med kompiser, trene kickboxing, klatre på klatresenter, studere til privatisteksamenene om fire måneder og annet random, bruker jeg på å lære meg japansk. Og til sommeren har jeg ekstremt lyst til å reise en skikkelig tur til Japan. Når høsten kommer skal jeg begynne å studere på et universitet. Hva skal jeg gjøre der?
For å ikke slå rundt busken (hei, engelsk); jeg vurderer å begynne på en bachelor i japansk. Jeg tok megselv i å måtte rette "master" til "bachelor", fordi bachelor kommer først. Og master er påbygg uansett, det finnes ikke femårige masterløp for japansk i Norge. Dessuten vet jeg selvfølgelig ikke om jeg har tenkt å gjøre noe med master, og kan heller ikke si noe sikkert om at jeg skal fullføre en bachelorgrad i japansk. Men jeg har så å si bestemt meg for å begynne.
På toppen av "ønskelisten" min til SamordnaOpptak har jeg Universitetet i Bergen. På andreplass er Universitetet i Oslo. På tredjeplass er NTNU. Jeg skal selvfølgelig ikke si noe om hvor jeg kommer inn og ikke, men jeg kan si noe om hvorfor jeg har satt det opp slik.
Ved NTNU finnes det mange Japan-interesserte. De har til og med noe som kalles "Japan Klubb" med møter så og så ofte, de har en anime-klubb med nettside og hele pakken hvor de ser animer sammen hver uke. Koselig og sosialt. I tillegg har de Japan-seminar hvert år med talsmenn fra Japan. Og de har fag ved "Japan progammet" som virker helt geniale og interessante. Det er bare ett problem...de har ikke mer enn litt japansk språk som tilvalgsfag. Det er ikke det at jeg vil dra til universitetet for at de skal lære meg språket, men jeg vil dedikere meg til japansk. Det mest interessante tilbudet ved NTNU, hvor jeg kunne tatt mange japanskrelaterte fag ved siden av, ville vært bachelor i statsvitenskap. Interessant, men enda for langt unna japansk.
Ved UiO har de bachelor i japansk. Der får man nok poeng i språkfagene til å kunne følge opp med mastergrad, som også tilbys ved UiO. Ved bachelorgraden er det ett obligatorisk semester i Japan, og man må ha 80% eller mer oppmøte til forelesninger. De har en fast og god struktur ved læringen, og nok finanser til å holde det igang. De har også to fag, Japansk språk 5+6 som går sammen på et helt år og tilbringes i Japan, hvor man virkelig får lært mye, men disse to fagene går dessverre utenfor både bachelorgrad og mastergrad, så de ville bare vært for moro og lærdom, ikke grad.
UiO fokuserer mest på japansk litteratur og historie, noe jeg ser på som veldig interessant. På veien kan man velge med seg interessante valgfag innen kultur eller hva enn det er man vil ha med seg i bachelorgraden. I tillegg har Oslo den ekstremt store fordelen med å ha Japans ambassade i Norge plassert der. Jeg følger ambassaden på face, og får stadig lyst til å være med på arrangementer...
UiB tilbyr også bachelor i japansk. Der får man til å starte med ikke nok språkpoeng (altså ikke nok erfaring med språket som man har bevis for) til å følge opp med mastergraden i Oslo. Dette er et problem for noen, men heldigvis har de gjort det slik at UiBs frivillige opphold i Japan lar deg ta de siste språkpoengene som trengs, og å reise dit er noe jeg vil. Som jeg har hørt er det kun obligatorisk å møte opp til et møte i uken, hvor man øver på uttale og lignende. Nyttig og fritt!
I tillegg er utvekslingen fra UiB fri, både i essens og grad. Man må ikke reise til Japan, men man kan også reise til Japan i et helt år om man vil. I motsetning til ved UiO får man hele oppholdet i Japan med i bachelorgraden, uansett hva man velger. Blir man ved universitetet istedenfor, kan man ta mange forskjellige valgfag både ved UiB og NHH (hvis jeg har forstått rett) med de frie poengene. Det største problemet ved UiB er strengt tatt at de er dårlig finansiert. Det er kun én japansklærer, men hun har vist seg å være flott.
Jeg har vært i kontakt med ansvarlig for Japan programmet ved NTNU, to ansvarlige for Japan-studier ved UiO og den ansvarlige for Japan-studier ved UiB. Paul Midford ved NTNU var helt fantastisk i sine tilbakemeldinger, og var svært hjelpsom og interessert. De ansvarlige ved UiO var svært informative og svarte med lengre mailer enn jeg først sendte. Bare se på lengden av dette innlegget for å skjønne litt av hvor korte emailer jeg sender... Ansvarlig ved UiB, Benedicte Irgens, hadde heller ingen grenser for hvor hjelpsom og positiv hun ville være.
Videre har vi studentmiljøet. Trondheim er velkjent som en studentby av toppklasse. De objektive mener det er Norges beste studentby, og selv om jeg har ikke har vært en del av universitetmiljøt enda kan jeg skjønne hvor det kommer fra. Alt er perfekt lagt opp her. Oslo er gigantisk og tilbyr absolutt alt det måtte være, fra Neo Tokyo til slagsmål og horer. Nåvel.
Bergen visste jeg ikke stort om, sånn egentlig. Jeg har ikke vært der. Men jeg spurte på sånne "spør studentene"-grupper for UiO og UiB, og ved UiO fikk jeg et godt og informativt svar med alt jeg lurte på. Ved UiB ble det en større samtale hvor fem studenter engasjerte seg, og læreren også kom med innspill. Det gir et veldig, veldig godt inntrykk av Bergen.
In the end har jeg plassert Bergen på toppen av ønskelisten min på grunn av friheten. Hvis jeg skulle brukt all tiden min på andre studier, eller i det hele tatt å møte opp til alle språktimene i japansk, hadde det senket meg. Jeg kommer til å ligge foran når studiene starter, uansett hvor arrogant det enn høres ut. Jeg kommer til å kunne dobbelt så mange kanji som man lærer gjennom hele bachelorstudiet, og føler ikke at jeg har større utbytte av å gå igjennom 16 hver uke i Oslo.
Så, i fjor var jeg på folkehøgskole i Vestby, i år er jeg på jobbern og selvstudiern i Trondheim, neste år er jeg kanskje på universitet i Bergen, og året etter der har jeg isåfall muligheten til å være ved et universitet i Japan. Hvis jeg ender opp med å ta japansk seriøst nok til å studere det, da.
Men først må jeg studere til privatisteksamener i vår og få meg et vitnemål.
Lol.
[Kanji: 1365]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar