Flattr meg

torsdag 29. desember 2011

Why!?

Hvorfor i alle dager lærer jeg japansk?
Kan jeg ikke bare lære noe nyttig, som å lage omeletter?

Jeg blir stadig oftere spurt om hvorfor jeg vil lære japansk. Ettersom jeg er klar over at jeg sjeldent klarer å holde kjeft når jeg først har begynt, runder jeg det som oftest ned til "eheheh, fordi det er kult."...

Sannheten er at det spørsmålet er altfor stort. Det kan kuttes litt ned, og selv om jeg skriver dette innlegget for å få litt oversikt over mine egne tanker, kan det sikkert gi noen svar for andre også. Spørsmål om hvorfor jeg lærer meg japansk kan deles omtrent slik:


Og siden innlegget ble altfor langt, har jeg delt det opp som dette. Lettere å ha oversikt sånn. Ble jo nesten en FAQ, dette! Bare at svarene er veldig utdypende... Jaja.

GODT NYTTÅR!

[Kanji: 369]

onsdag 28. desember 2011

Part II: COMMENCE!

Jeg har herved fullført Part I av Heisig's bok
Og jeg har på en måte fått en studierutine -- HÆ!? HAR JOSSE EN POSITIV RUTINE!?

TL;DR: RTK er tredelt, og jeg er ferdig med første del. Går kanskje raskere framover!

Heisig's Remembering the Kanji Vol. I er delt opp i tre deler. I hver del får du se kanjien, et nøkkelord (en av betydningene for kanjien), antall strøk og de primitive delene brukt i kanjien. I tillegg får du:
Part I:
- rekkefølgen av hvert strøk på kanjien- de primitive delene brukt i kanjien
- en historie satt sammen av de primitive delene
- masse tips og triks
- 276 kanji

Part II gir deg:
- rekkefølgen til de primitive elementene i kanjien- en svært kort historie du må videreutvikle selv
- 277-508 kanji

Part III gir deg:
- rekkefølgen til de primitive elementene i kanjien- noen få ganger en historie til å hjelpe deg på vei

- 509-2025 kanji

(og så en mini-lesson til slutt som gir deg:
- ... 17 kanji til. Ingen hjelp å få.)

Jeg er nå ferdig med Part I. Det betyr at ting kommer til å gå raskere. Potensielt veldig mye raskere. Jeg har funnet ut rekkefølgen jeg bruker til å lære kanji, for å forsikre meg selv om at jeg alltid får inn nytt, og alltid husker alt jeg har lært.
  • Aller først og fremst repeterer jeg all kana og kanji (og evt. setninger) jeg har lært på min Anki SRS. Hvordan jeg bruker den kan jeg utdype senere.
  • For nye kanji slår jeg først opp i Heisigs bok og blir introdusert til den nye kanjien.
  • Så smaker jeg på Heisigs historie og bestemmer meg for om det er en jeg kan bruke (av og til er historiene for amerikanske; jeg klarer ikke å assosiere noe med dem.)
  • Deretter tegner jeg kanjien i Adobe Illustrator, sammen med alle de andre kanjiene jeg har lært, mens jeg fokuserer på strøkenes rekkefølge og visualiserer historien (hvis jeg likte den).
Dette gjør jeg hver dag. Alltid. Uansett hvilken dag det er, uansett om det er julaften, uansett om klokka er 3 på natta, og jeg nettopp har kommet tilbake fra fest, og jeg fortsatt er full. Jeg lærer alltid nye kanji. I morgen tidlig skal jeg tilbringe hele dagen med familien, så jeg står opp to timer tidligere for å lære noen nye kanji før bilturen starter. Og så har vi det jeg gjør regelmessig, for å hjelpe meg med å etablere et tydelig bilde av hver kanji.
  • Turen går til http://kanji.koohii.com/. (Den første tiden brukte jeg den tilgjengelige SRSen de har på siden, sammen med min Anki. Dette er helt unødvendig, Anki er den eneste elskeren SRSen jeg ønsker å elske bruke.) På denne siden skriver jeg inn historien jeg ønsker å bruke for hver nye kanji, og finner gjerne nye som andre har skrevet. Jeg henger alltid litt etter, men aldri langt. Og jeg tar alltid igjen megselv. Ikke noe å bekymre seg for.
  • Så hopper jeg over til Ankien. Der har jeg allerede "suspend"et all kanjien jeg enda ikke har lært, så jeg un-suspender all nylært kanji så de blir tilgjengelige på neste øvingsøkt.
Med ny kanji lært, historier assosiert og Anki forberedt har jeg en jevn strøm av kanji. Og det er overraskende enkelt å lære hvordan man skriver kanji! Jeg storkoste meg med å skrive kanjien for "relax" med fingeren på et duggete bilvindu i dag. Slengte "banquet" og "anxiety" med på kjøpet. I prosessen hadde jeg også øvd på "woman", "day", "fire", "page", "one" og "eye", ettersom de er deler av de andre kanjiene jeg skrev. Jeg storkoser meg :3

[Kanji: 299. Hrrr, irriterende. Står opp i morgen for å passere 300!]

søndag 25. desember 2011

Merry Christmas!

Da ble det jaggu julaften igjen!
Den siste julaften før verdens undergang, faktisk.


TL;DR: Det er jul på japansk. Jeg har også lært at kanji-tegn og følelser ikke er samme ting.

メリークリスマス!(meriikurisumasu! -> merry christmas! -> god jul!)
Det er nå natt til andre juledag, og jeg har vært hos foreldrene mine og feiret jul siden lille julaften. Det har vært kjempekoselig! Og veldig norskt. Men frykt ei, jeg har klart å smette inn litt japansk her og der hver dag! Jeg har fortsatt lært nye kanji hver dag, inkludert på julaften. Jeg satt ved bordet, hvor søsknene mine spilte kort, og tegnet nye kanji med tegnebrettet en halvtime før den store julemiddagen.

Jeg har også øvd på kanjien jeg har lært tidligere med Ankien min (dat SRS, srsly (OH MY GOD, PUN EXCELLENT, BUT NOT INTENDED), så selv om jeg har latt meg distrahere inn i den norske verdenen en del, så har jeg ihvertfall ikke falt bakpå hælene. Derimot har jeg fått smettet inn samtaler og diskusjoner om japansk og Japan med familien min! Nhnh, nøgd med innsatsen min.

Noen japanske julegaver fikk jeg til og med! Jeg fikk et helt volum av GTO (Great Teacher Onizuka) av storesøsteren min, og det er en manga om en biker-kis som drar tilbake til skolen for å bli lærer! Badass. Jeg fikk også en bok med norske trollfortellinger oversatt til japansk! No kidding. Fy faen som jeg gleder meg til jeg kan forstå den boka. Kommer til å elske den :D Jeg fikk også en ganske stor kopp som det står "おはようございます" skrevet på, som lillesøsteren min har malt på selv. Det er den helt riktige måten å skrive "god morgen" på! Hun malte det irriterende pent, også. På en god måte. Denne koppen tror jeg faktisk kan passe perfekt til morgen-ramen...!

Jeg er egentlig veldig glad i kopper. De har høy sentimentalverdi for meg, og jeg har fortsatt en kopp jeg fikk i gave for kanskje ti år siden, på barneskolen. Hvis du vil gi meg noe jeg alltid kommer til å beholde, gi meg en kopp. Hvis du knuser en av koppene mine, kommer jeg sikkert til å dø av trist. Før jeg dreper deg til DØDE. Nei, du får ikke låne koppen min. Jeg hadde en gang et mareritt på Follo Folkehøgskole om at noen hadde knust hanken på "Jossex"-koppen jeg lagde der. Jeg ble helt knust, før jeg fant den like hel i kunstsalen. Men det er faktisk den eneste koppen jeg ikke har lenger, ettersom kjøkkenpersonalet på skolen tok den og brukte den som kaffekopp... Men det går bra, for jeg lagde den selv. Dessuten har malingen blitt vasket av ... Men jeg vil fortsatt ha den!!!

*Ahem*, nok om julegaver og kopper.

Jeg har lært enda flere nye ting! Jeg har jo en japansk brevvenn (kalles det brevvenn når det er via email?) emailvenn som jeg mailer meg. Og jeg oppdaget noe jeg alltid har lurt på! Hun skrev "感じ", som kanskje ikke sier så mye for de absolutt aller fleste som leser denne bloggen. Men det der uttales altså "kanji". Men det var ikke snakk om kanji-tegn! 感じ betyr faktisk "følelse", og jeg har hørt det bli brukt mange ganger uten at jeg har skjønt det! Hvorfor synger damen i sangen om så mange kanji-tegn?

Så det finnes homonymer (ting som høres helt likt ut) på japansk også, ikke bare på norsk og engelsk. Dette visste jeg selvfølgelig veldig godt (hinter til iku-orgasmen fra tidligere innlegg), men det er interessant å oppdage to hvor begge to brukes veldig ofte. Poenget er jo selvfølgelig også at det er lett å forstå hvilken det er snakk om når man hører det blir sagt. De skrives jo annerledes, men man hører uansett lett om det er snakk om skriftspråk eller følelser ut ifra sammenhengen i samtalen.

Har mye annet å skrive om også, men nå er det jaggu på tide å sove. Må jo få stått opp i morgen, så jeg kan ha det litt japansk før kalkunmiddag med venner!

onsdag 21. desember 2011

I'm cuming. Wait, coming*!

Det er viktig å bruke kanji når man skriver
Hvis ikke er det lett å tro at du holder på å få en orgasme.

Jeg ser fortsatt på Seitokai Yakuin Domo. Fy faen, det er en morsom serie. Og det har gått opp for meg hvor nyttig den serien faktisk kan være! Mye av humoren går ut på at de sier ting som høres ut som .. andre ting. Tross alt går det an å skape mye lulz sånn!

For eksempel. Ei i serien bruker kontaktlinser. Og så sier hun at øyet hennes er tørt. Ordet for "øye" er manako, 眼(まなこ). Ordet for vagina er manko, まんこ. Mmh? Trenger ikke si stort mer om det.

kinpaku, きんぱく, betyr "tension".
kinbaku, きんばく, betyr "sexual bondage".
Hvis man bruker riktig kanji blir det plutselig 緊迫 og 緊縛. Plutselig ingen mulighet for misforståelser!

Det er ikke alt som er like enkelt å skille. Ihvertfall ikke når man snakker, siden da kan man ikke bruke kanji! Meeen praktisk talt 100% av gangene skjønner man meningen ut ifra sammenhengen.

For eksempel, iku (いく) betyr "to go". Det får vel masse bruk, ikke sant? Men hvis man skal skrive det skrives det 行く. Uten bruk av kanji betyr iku at man kommer. Altså, at man får orgasme. Faktisk er den betydningen den eneste som ikke bruker noen kanji, så hvis man skriver det uten kanji er det orgasme det "skal" bety ... Normalt kan man vel si at det er mulig å skjønne hva som er hva, hm?

[Kanji: 212]

tirsdag 20. desember 2011

Japan is fucking hilarious

Jeg utforsker mye ny anime for tiden
Og jeg har funnet søte serier og latterkrampefremkallende anime.

TL;DR: Lulz were found in Japan.

Jeg så nylig ferdig en søt, liten serie som het A-channel. Den var just det. En søt serie. Så sjekket jeg ut en serie jeg trodde skulle være litt lik, men fy faen hvor feil jeg tok.

Seitokai Yakuindomo er grusomt morsomt. Det er en veldig rask serie med korte scener, hvor det føles som om du blir slått i trynet med ufattelig morsomme vitser og hendelser, srsly. Jeg er så betatt av humoren at jeg ikke engang klarer å skrive morsomt om serien ;(... Humoren? Den handler selvfølgelig om sex og .. sånt. Med fantastiske innslag av bl.a. dissing av utlendinger. Fant scenen lett på youtube! :D

(Dårlig video her, men det er ihvertfall tekst)

Serien handler om en gutt (han til venstre på klippet) som begynner på en ny skole. Skolen har tidligere kun vært for jenter, men han begynte der fordi det var nærme hjemme. Jentene på skolen er altså vant til å bare ha jenter i nærheten, og det fører til mange lulz. Må innrømme at dette er den eneste serien med sex-vitser jeg har funnet hvor guttene i serien faktisk ikke tenker like grovt som jentene. Jævlig morsomt resultat :3

[Kanji: 204] <--- Woohoo, over 200 kanji, yey! Kunne lett ha gått raskere, men jeg har ikke hastverk <: Og det viktigste er at jeg lærer noen nye hver dag, og øver på de jeg kan hver eneste dag.

Dreaming in Japanese?

Så, jeg sov fire timer i ettermiddag
Jeg skulle selvfølgelig egentlig bare ta en liten blund.

Som man gjerne gjør når man sover, selv om man ikke alltid husker det, drømte jeg. Da jeg våknet husket jeg veldig godt store deler av drømmen. For de som har hørt meg fortelle om drømmene mine før, var den sær som bare faen. Men den endte godt.

Og det var slutten som holdt på oppmerksomheten min. Den er det eneste jeg fortsatt husker. Resten av drømmen har jeg så å si glemt. Ei jente i drømmen sa "yogatta".

よがった betyr at man er lettet [over å høre noe] og slike ting. "Det var godt å høre"/"I'm relieved". Men selv om resten av drømmen var på norsk (eller engelsk, jeg vet ikke. Jeg tenker på både norsk og engelsk uansett, så jeg la ikke merke til det), så sa hun at hun var lettet på japansk. Jeg hadde ikke på noen serie, radio eller noe annet jeg kunne ha hørt det fra. Jeg hadde ikke engang på musikk (den jævla skjermen gikk i hvilemodus og tok musikken med seg -- jeg skylder på den for at jeg sov så lenge)!

Jeg drømte på japansk av meg selv. En enkel frase, et lite uttrykk. Helt av meg selv.

Fucking awesome.

[Kanji: 170]

søndag 18. desember 2011

New opportunities arise!

Plutselig tar japanere kontakt med meg
Og noen av dem vil ha penger. Hvorfor må jeg være norsk? ;(

Så, jeg har begynt å få mail fra language exchange-folk. Er i kontakt med ei kjempehyggelig tuppe som heter Mai, på 23 år, som har studert norsk og vil lære mer. Hun skriver sine mailer på japansk og så engelsk (ikke direkte oversatt, men samme innhold), og jeg skriver mine på norsk og så engelsk. Da får vi begge prøvd å oversette og forstå litt, og så lære litt av det når vi ser hva det faktisk skal bety (på engelsk)!

For eksempel fant jeg ut at jeg kan å skrive tegnet/tegnene for å like/elske noen! Dvs jeg kan bruke riktig kanji. Jeg fortalte at jeg hadde sett filmer fra Hayao Miyazaki (Studio Ghibli, Min Nabo Totoro etc), og hun svarte på japansk "jeg liker også Studio Ghibli kjempemye!!". Hun brukte ordet "daisuki" som skrives 大好き. Det første tegner kjenner jeg igjen som "large", og det andre som "fond", altså å være glad i. Det tredje er lyden "ki". Jeg googlet litt, og fant ut at daisuki betyr at du liker noe kjempemye på den måten at du ville ha åpnet armene dine og glist fornøyd. Hvis du blir glad for en fin, overraskende gave er det ordet du ville ha brukt.

Men jeg kan visst også skrive "suki" med riktige tegn, 好き, som egentlig betyr "å like", men som faktisk er regnet som mye mer romantisk enn alternativene. Når folk i anime skal fortelle at de er glade i noen, som vi så pent kalte "å be om sjans" på barneskolen, så bruker de ordet "suki". Det uttales mer som "ski", menmen. u-lydene deres er ofte stumme uansett, så det var ikke en overraskelse.

Poenget er at jeg har lært noe! Ut ifra å småprate om film med ei japansk jente har jeg både forstått og lært å skrive noe jeg tidligere hadde lagt merke til i anime. Så hvis jeg ser en scene hvor noen tilstår sin kjærlighet senere, vil det være lettere å plukke opp hele setningen, siden jeg allerede kan en del!

Men Mai er ikke den eneste som har tatt kontakt. Jeg fikk en melding fra noen som het "Megumi", og tenkte først det var ei glad lita tjei sånn som hun kompisen min Robin møtte i Japan. Etter en email fant jeg derimot ut at det var en 50-årig kar som hadde flyttet til Filippinene. Men han er visst japansk-lærer, og lærer folk over nett overalt i verden, så eh. Han klarte å holde interessen min litt. Han har til og med hjemmeside!

Så forklarte han hvordan han ville lære meg ting. Absolutt alt virket faktisk kjempegreit! Han skulle sende forklaringer på enkel grammatikk o.l., med noen tilhørende oppgaver, og jeg skulle ta min tid og prøve å skrive setninger med informasjonen jeg hadde mottatt. Min metode for selvlære går jo strengt tatt ut på å ikke prøve å skrive ting selv, fordi det er veldig lett å ta feil og bruke feile ord, etc. Det skal jeg holde meg til. Men hva hvis jeg kan sende disse setningene direkte til en profesjonell japansklærer fra Japan? Og få høre at jeg ikke bare skriver feil, men også bruker feil ord? Og så få en riktig setning tilbake? Kan jeg ikke da notere meg denne korrekte setningen og være fornøyd med resultatet?

Det blir litt som skole, lærer, lekser og retting. Men hvis skolen holder mitt tempo; læreren aldri sier noe til hele klassen, men bare til MEG; leksene følger mitt nivå; og retningene ikke er "riktig/feil", men faktisk blir forklart med et formål om at jeg skal lære meg innholdet?

Det høres faktisk interessant ut.

Men han vil ha 280kr for hele opplegget. Ikke fra starten av, men sånn at han sender meg to-tre "lessons", og tar 280kr for å fortsette opp til lesson 40. Dette kan selvfølgelig være scam. Men jeg har googlet med mange forskjellige ting (email, nettsidenavn, navnet hans, etcetcetc) for å se om noen har rapportert scams, og jeg har ikke funnet noe. Jeg har ihvertfall tenkt å prøve de første lessonene han har tenkt å fyre ut. Tross alt, hvis han faktisk skal være en profesjonell japansklærer i Filippinene må han jo tjene penger (sjekk definisjonen av "profesjonell").

Hvis jeg lærer kanji etter boka, trener opp språkøret på fritiden og lærer grammatikk og setningsoppbygning av en japansk privatlærer... ligger jeg da godt an?

[Kanji: 170]