Men hver gang jeg får en ting i orden kommer selvfølgelig nye utfordringer
Har det fortsatt kjempeflott her! Leksene har blitt redusert, som strengt tatt skuffer meg litt, men det betyr at jeg har litt mer fritid. Jeg skulle gjerne heller ha følt mer tidspress på å begynne med leksene "fordi jeg har så mye" enn å føle at jeg kan utsette det litt fordi jeg ikke har så lite. Men jeg har ihvertfall fått litt tid til å kose meg, og jeg leser for tiden "Kjærlighet før øya synker", en slående fantastisk bok av Vetle Lid Larsen som jeg fikk av Ingvill. Jeg er en veldig treg leser, men jeg regner det likevel som at jeg for tiden leser en bok.
Boken fikk jeg forsåvidt før jeg reiste hit, men for to uker siden sendte Ingvill meg en redningspakke! Hun sendte med diverse hun visste jeg ville le godt av, noen søte, sjarmerende ting og også noen ting som er søte på tunga. Her må jeg selvfølgelig eksplisitt nevne Safari-kjeks. Jeg fikk to pakker, og har faktisk klart å spare litt på den andre etter at den første pakken ble spist opp i en storm av nostalgi (det var hele fire uker siden sist jeg spiste Safari-kjeks!), så for tiden får jeg tatt meg en kjeks hver dag, bare for å opprettholde avhengigheten. Det gjør forsåvidt også at kjekskjøpingen min her i Japan holdes i sjakk, så jeg spiser ikke så mye usunt for tiden.
Derimot har jeg forsåvidt lagd "middag" på rommet for første gang! Det var bare egg og bacon i en stekepanne, men likevel et måltid. Magen min er ikke særlig fan av egg, så jeg må strengt tatt prøve å få lagd andre ting også, men det er en god start. Et steg i riktig retning! Det er forsåvidt også et steg imot å ikke trenge å dra ut av rommet særlig ofte, men det får så være. Kanskje jeg kan begynne å spise middagene mine ute på fellesrommet, hvor jeg vanligvis spiser kjøpemiddagene uansett. Der er nemlig mikrobølgeovnen, og det kommer nesten alltid bort noen og setter seg med meg mens jeg varmer opp kjøpematen der.
Noe som er litt skummelt er at jeg sakte begynner å gå tom for ting jeg hadde med meg fra Norge. Jeg har gått helt tom for sjampo fra Norge nå, og handlet nylig en japansk sjampo som jeg må bruke fra neste dusj. Jeg kjenner jo bare til japansk vokabular rundt ting jeg faktisk bruker, og på sjampoflaskene står det jo bare ting som kun står på de flaskene, og andre sjampoflasker. Uttrykk som ikke eksisterer utenfor hårproduktverdenen, føles det som. Derfor føltes det litt som om jeg kjøpte sjampo i blinde, men jeg har hørt at hårproduktet i Japan generelt holder veldig god kvalitet, så det beroliger meg litt.
Jeg holder også på å gå tom for deodorant og tannkrem, og det gjør meg litt overveldet. Hadde jeg gått tom for én ting per uke hadde det vært mulig å håndtere, men nå skjer det så mye! Wææ! Tannkrem har jeg også kjøpt i blinde, men jeg vet ikke engang hvor jeg skal få tak i deodorant! Jeg vet hvor ekstremt viktig det er å passe på å dusje og bruke deodorant hele tiden når man omgås folk fra så mange forskjellige kulturer, spesielt i Japan, hvor det er normalt å bade hver eneste dag. I starten badet jeg forsåvidt hver dag jeg også, bare for å tilpasse meg, men det varte helt til jeg så strømregningen, og ikke lengre.
Apropos dusjing og hår og sånt, så har jeg klipt meg. Og siden enkelte ting er likt i Japan som i Norge, så betyr det også at jeg har hatt en lengre samtale med en fremmed, altså med frisøren gjennom hårklippen. På japansk! Jeg fortalte litt om Norge, reflekterte rundt hvorfor folk fra europeiske land ser ut til å lære japansk raskere enn folk fra engelsk-språklige land (frisørens observasjon), snakket litt om sammenhengen mellom religion og lover mot homofilt ekteskap og fikk klagd litt om hvor vanskelig det er å telle ting på japansk. Heldigvis kunne hun berolige meg med at japanere ofte også tar feil. Noen japanere teller faktisk krabber på samme måte som fisk, hehehehe. Men selvfølgelig er det ikke riktig å gjøre det på japansk. ... Neida, det japanske tellesystemet er ikke vanskelig i det hele tatt.
Jeg dro også til norsktimen igjen i dag! Der skulle elevene telle litt på norsk også, og læreren hadde allerede lært dem å telle opp til 30. Så lærte de å si 40, 50, ... 90, 100 og 1000. Og dermed kunne de å telle til 9999. På norsk har vi derimot ikke like mange utfordringer med å telle som på japansk, men å telle datoer eller rangeringer er et unntak, ihvertfall. Syttende mai, tredje plass, etc. Og at intetkjønnsord ikke telles "ett fjell, to fjeller" etc. Læreren fikk forsåvidt et problem med å oversette fjell-telling til japansk, ettersom de ikke har noen måte å telle fjell på.
Der ligger forsåvidt problemet med det japanske tellesystemet. For hver ting som eksisterer har de prøvd å finn en måte å telle det på. Det betyr at de bare enkelte ganger har sagt "neimen, kan vi ikke telle fisk på samme måte som andre smådyr?", men har likevel kommet fram til at "krabber er ikke det samme som fisk, de må vi telle på en annen måte". Men fjell har de ikke funnet noen måte å telle. Han endte opp med å bare si "ichi no yama, ni no yama, san no yama", som japanskstudenter sikkert vil finne litt rart.
In other news, jeg spiller av og til Pokémon-kamper mot en av de andre her som kjøpte det før meg, og har så langt vunnet hver kamp. Yess. Jeg samler også på japansk vokabular litt som Pokémon! Det startet med at jeg "favoriserte" hvert ord jeg trengte å sjekke opp i ordboken, men har gått over til å at jeg prøver å favorisere hvert eneste ord jeg vet at jeg har hørt en eller annen gang. For omtrent tre uker siden lå jeg på litt under 2000 ord. Nå har jeg 4400 favoriserte ord. Det betyr at jeg gjennomsnittlig flekker opp hundre nye ord hver eneste dag, men kun ord jeg vet at jeg kjenner til. Den offisielle grunnen til at jeg gjør dette er sånn at jeg kan senere sjekke opp hvilke ord jeg kjenner til som bruker den og den kanjien, men i virkeligheten elsker jeg å se tallet øke.
Har også gjenlært et japansk uttrykk jeg mener jeg har støtt på før, som jeg syntes var litt morsomt. "Parasite single". Det betyr ganske enkelt en person som tjener nok penger til å bo alene, men velger å bo leiefritt hos foreldrene sine. De sier forsåvidt bare "parasaito shinguru" på japansk, altså et forsøk på å uttale det engelske ordet på japansk. Til japanskstudentene som kan finne på å lese dette, klarer du å si denne setningen med riktig tonefall, slik at betydningen ikke kan misforstås: "庭には二羽鶏がいます"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar