What's uuuuup?

På tide med en oppdatering
Det har jo gått en DAG siden sist!

Jeg har ikke skrevet om kanji de siste dagene. Heller ikke om hva annet jeg har lært. For jeg har lagt kanjien pittelitt til side. Frykt ikke! Dette betyr ikke at jeg ikke lærer noe. Jeg har ganske enkelt fortsatt med det jeg nevnte tidligere, altså boken "Remembering the Kana". Og som jeg også skrev tidligere, startet jeg med hiragana. Selv om jeg "allerede kunne" det alfabetet. Men denne boken har påpekt hvor lite jeg faktisk kunne!

Problemet var ikke det at jeg ikke hadde lært hiragana riktig. Jeg hadde svært lett for å skille dem, bortsett fra to-tre som jeg fortsatt sliter litt med, nemlig wa わ (med buen bakover), re れ (med buen fremover) og ne ね med en krøll på buen. Men jeg er ihvertfall klar over at jeg ikke alltid vet hvilken som er hvilken, og øver ofte på dem. Jeg gjettet riktig da jeg skrev dem inn nå, ihvertfall!

Men boken har vært til hjelp. Jeg kunne tidligere se på en setning og mane frem uttalelsen på tegnene. Det klarte jeg. Men det gikk sakte. Jeg leste på setninger og ord hver dag, men det gikk ikke mye. Inn kommer Remembering the Kana. Og plutselig klarer jeg å lese hiragana raskt nok til at jeg faktisk får et ord istedenfor bare stavelser! Det blir plutselig "konnichiwa" istedenfor "ko..n..ni..chi..wa". Og det uten at jeg faktisk øvde på å lese setninger, men heller at boken ga meg et bedre bilde av tegnene, slik at jeg fikk det lettere for å få en flyt i ordene.

Og nå har jeg altså begynt med katakana. Dette var poenget med at jeg tok opp boken, og selv om jeg fikk en bonus i å ha lært hiragana enda bedre, har katakanaen også vært en fryd! Utrolig at det skal være så morsomt å lære tidligere ukjente tegn! Man får frem et imaginært bilde av katakanaene i hodet istedenfor å bare manisk øve fram en lyd. Det er mye kulere å assosiere tegnene med noe fra fantasien enn .. enn noe annet, virkelig. Det skal ikke mye til for å mene at "フスヌヲクタワウ" ligner altfor mye på hverandre. Men med litt fantasi blir de helt forskjellige!

フ er en halv bolle med food. Denne katakanaen er "fu" som i ordet food.
ス har et lite håndtak. Det er fordi det er varm soup i bollen. Denne kanaen er "su" som i soup.
ヌ har en liten noodle på seg! Det skal ikke mye til for å skjønne at dette er "nu" som i noodle.
ヲ har en sprekk! Oh, woe is me, min eneste skål... Dette er selvfølgelig tegnet "wo" som i woe.
ク er en skål for iskrem, og da trenger man en scoop. Dette er tegnet for "ku" som i scoop.
タ er iskremskålen, bare med en liten towel på, så man kan tørke opp sølet. Dette er "ta" som i towel.
ワ er nesten delt i to! Siden det er den eneste skålen jeg har, starter jeg gjerne en war for å redde den. Dette er tegnet "wa" for war.
ウ er krigsskålen, bare at det drypper litt ooze oppi. Krigen for skålen førte til atomvåpen, og radioaktivt avfall drypper overalt. Dette stakkarslige tegent er "u" for ooze.

Hvis man ser for seg matskålen, suppen, nudlene, sprekken, skjeen, kluten, den halvdelte skålen og syren som drypper er det utrolig mye enklere å gjenkjenne tegnene. Uansett hvor mye fantasi og tull som brukes med denne metoden føler jeg for å kalle den ... logisk!