More, More, More!

I dag brøt jeg igjennom en barriere
Jeg har enda ikke helt funnet ut hva som er på den andre siden, men vi får se

Jeg gjorde noe svært bemerkningsverdig i dag. Jeg ba hovedlæreren om å sette av litt tid for et møte, og så fortalte jeg at jeg ikke syntes vi/jeg fikk nok lekser.

Kanskje jeg skulle ha avsluttet innlegget der, for det er virkelig mer enn nok! Noen som leser disse innleggene kjenner meg fra videregående eller enda tidligere, og det burde være litt vanskelig å oppdatere bildet de har av meg. Jeg studerer i Japan på et intensivt språkkurs som er kjent for å bygge voldsomt gode språkegenskaper hos alle studentene her på svært kort tid, og vi får lekser hver eneste dag, blant annet å skrive tre japanske essayer forrige uke alene. Hvis jeg forteller folk hvor mange kanji vi har gått igjennom så langt siden vi kom hit, sliter folk med å se for seg hvor mye vi må arbeide. Likevel arrangerte jeg et møte med læreren i dag, og sa med et straight face at hastigheten vi lærer kanji er for treg, og at jeg får ikke nok lekser.

Grunnen til at jeg vil ha mer lekser er at hvis jeg ikke har "for mye lekser" begynner jeg å prokrastinere. Jeg prøver hardt å disiplinere meg selv, men jeg er også realistisk. Hvis jeg har lekser jeg må gjøre, men jeg vet at det ikke tar mer enn en og en halv time, kan jeg alltids gjøre det før jeg legger meg. Og derfor gjør jeg det. Jeg har alltid tid til å utsette det, og resulatet er at jeg ofte ikke er ferdig med leksene før halv ett om natten eller senere. Problemer med å sovne har jeg nok av fra før, så jeg får ikke nok søvn om nettene. Jeg har enda ikke kommet altfor sent til en skoletime (grensen er 30 min, jeg har vært 15 min for sen en gang), men jeg har forsovet meg som følge av å ha utsatt leksene til sent på kvelden.

Jeg vil ikke ha friheten til å utsette leksene. Jeg vil at det skal være så mye lekser at jeg må begynne før middag hvis jeg skal klare å bli ferdig. Jeg har allerede utviklet en metode for å gjøre leksene og holde på med underholdning samtidig, så jeg kommer fortsatt til å "ha et liv" selv om leksene tredobles. Men jeg trenger at leksemengden økes for å få sove. Jeg trenger å ikke ha tid til å utsette ting til før jeg sover for å faktisk klare å legge meg i tide. Jeg utsetter leksene så mye at jeg ikke lenger får til å stå opp om morgenen for å jogge, ikke engang for å spise frokost! Og det er uakseptabelt. Lurer på om noen i Norge klarer å gjenkjenne denne personen.

Den siste uken fullførte klassen "shokyu"-nivået, begynnernivået. Det tok to og en halv måned å gå igjennom to lærebøker på omlag 350 sider totalt, hvor vi hver dag måtte huske en side eller to med japansk samtale; og en kanjibok med 600 kanji i. I tillegg har vi skrevet en del essayer på japansk, hatt fremføringer og spontantaler, men nå er vi altså over på "chukyu", et slags mellomnivå. Det viderekomne nivået tror jeg skal begynne tidlig i høst, mens det avanserte "jokyu"-nivået begynner fra oktober/november, hvis jeg har fått med meg rett. Detaljene for fremtiden er sikkert ikke riktige, men så langt er vi ihvertfall på begynnelsen av mellomnivået. Her lærer vi ting som ting på høyde med norske uttrykk som "tar litt om gangen" og "ser ut som en fisk" og sånt.

I chukyu skal vi ikke lenger huske samtaler utenat, men artikler og tekster med mange faktaopplysninger. Derimot vil jeg si at den største forskjellen er at artiklene er vanskelige og lange, så lærerne synes ikke at vi har tid til at alle åtte elevene skal huske tekstene hver dag, så vi rullerer. Og det gjør at jeg får enda mindre lekser enn før. Jeg rekker opp hånda og tilbyr meg å huske tekstene og presentere dem hver morgen, men har til nå bare fått ta på meg tre av fem tekster. Sukk. Under dagens presentasjon ble jeg bedt om å lukke boka og gå fram til verdenskartet for å peke mens jeg siterte teksten om Japans geografi, og det var veldig morsomt. Håper å få flere slike utfordringer!

Det er ikke det at lærerne eller bøkene er dårlige. Lærerne er helt fantastiske, som jeg virkelig vet å verdsette, og bøkene kommer jeg faktisk til å ville bruke som referansepunkter senere, de er også kjempegode. Og skoletimene er altså mer enn lærerike nok, det er altså etter skoletid jeg føler ikke strekker til. Men nå får jeg vel se om læreren finner på noe ekstra til meg eller noe sånt.