Game Master

Hva er fritid, og hvordan bruker man den?
Når eksamenstiden er over ruller Josse forvirret på pulten

Jeg har skrevet for mye om skole, eksamener og ekstrem stress. Nå tenker jeg det er på tide å skrive litt mer om lek, spill og ekstrem fritid. Først kan vel jeg bare runde de tidligere innleggene rolig av med at jeg har eksamener igjen om en måned, og skal både skrive rapport og holde fremføring om to forskjellige temaer, og jeg valgte "Verdien av selvstudier" og "Kvinnelige gamere og dagens kjønnsdiskriminering på internett". Siden jeg har tretten karakterer fra videregående tatt som privatist på vitnemålet, og siden jeg skulle ønske resten av karakterene også var det, valgte jeg å skrive om det temaet. Og så ønsker jeg å bevise at jenter som spiller spill faktisk er en myte, og tenker å besøke kjøkken i hele Tokyo for å finne kvinner jeg kan fortelle hva spill er, og spørre hva de synes om det. (Det kan hende jeg egentlig skrive om og gjøre det motsatte...)

Ellers har jeg hatt en god del fritid. Altså, altfor mye. Jeg hadde nettopp tre uker juleferie, og gikk dønn lei av den etter den første uken var over. I to uker ventet jeg bare på at skolen skulle begynne igjen. Woops, og så var jeg tilbake på skole-temaet. Uansett, jeg måtte jo finne på mye rart å gjøre i all fritiden jeg plutselig hadde, siden jeg ikke lenger hadde overveldende mengder lekser og eksamener lengre. Så jeg begynte å spille noen spill for å drepe tid. Et spill var japansk med japanske spillere, mens et annet spilte jeg på amerikanske servere. Og det triste jeg fant ut er at jeg likte det engelske spillet bedre, men folket i Japan var så gjennomført snille, og alle var med og snakket!

Situasjon: jeg begynner en ny runde med et spill med andre spillere, hvor taktikker må legges, Japansk server:
Spiller 1: hei, alle sammen!
Spiller 3: hallo^^
Josse: heihei!
Spiller 4: god dag
Spiller 2: hei
Spiller 3: unnskyld meg, håper det er greit at jeg foreslår en taktikk som går sånn her?
Spiller 1: helt greit for meg, takk for at du tok deg av forberedelsene!
Josse: den er grei!
Spiller 4: kjempebra taktikk, jeg er helt enig
Spiller 2: ok! la oss gjøre vårt beste!
*og så begynner vi*

Amerikansk server, fem roller må deles ut, en til hver spiller:
Josse: hey, everyone!
Spiller 3: IM DAMAGE DEALER OR I TROLL THIS GAME
Spiller 1: fuck off, im doing the damage, player 1 chooses first
Spiller 3: I SAID FIRST
Josse: it's normally player order, but anyway, I'll fill whatever role you guys don't want
Spiller 3: FUC KYOU DIE IN AFI RE
*og så begynner vi*

Jeg må selvfølgelig legge til et forbehold om at jeg også møtte bøttevis med superhyggelige amerikanere som jeg la til på vennelistene og spilte videre med senere, men jeg klarte likevel å bli grusomt deprimert i to døgn etter bare én runde på det amerikanske spillet hvor jeg gjorde det mye dårligere enn jeg normalt gjør, og måtte sitte og høre på spydigheter og dritt i en halv time. 30 minutter er mer enn nok tid til å brenne en sjel for dem, så lenge de har noen de kan skylde på for et tap. Etter det lærte jeg å bruke mute-knappen mer effektivt.

Bortsett fra å sitte på internettet og utforske kulturforskjeller mellom hvordan man oppfører seg når man er plassert i en gruppe med anonyme fremmede i Japan og USA har jeg også vært mye ute av rommet og kost meg. Jeg dro med Marko, min kroatiske nabo og en av mine beste venner her, til et par japanske venner av oss og storkoste oss. Vi dro til restauranter og spiste blant annet tonkatsu, fritert kylling o.l., og handlet matingredienser og alkohol til en herlig kveld i hjemmet. Vi snakket til langt ut på natt, lekte drikkeleker, spiste hjemmelaget kroatisk pizza Marko hadde lagd, og jeg oppdaget at det absolutt ikke må være sånn at alle asiater tåler 0 alkohol. De kunne virkelig drikke. Og de røykte forsåvidt inne alle tre, Marko inkludert, så jeg ble helt utmattet av å være der en hel helg. Men det var kjempemorsomt!

Vi dro også til arkadesenter, eller gesen som japanerne har forkortet "game center" til. Der oppdaget jeg at jeg er en råtass på kranspill. Det utnyttet jeg igjen nylig, hvor jeg gikk inn på et gesen og plukket tre random leker for en mynt eller to hver. Uansett, På det første arkadesenteret koste vi oss med å vinne ting til hverandre, og jeg fikk en ... mantel? Av en av japanerne. Jeg grodde skjegg for tiden, og følte jeg så veldig middelaldersk ut.

Litt før julaften var det juleparty arrangert av noen på skolen, hvor vi leide en klubb for en natt, og festet til det første toget dro på morgenkvisten. Der lærte jeg japanerne om drikkeleken "One More Time", ettersom sangen tilfeldigvis kom på. Man må drikke en munnfull av hva enn man har hver gang de sier "one more time". Etterpå var det så god stemning at jeg danset til brillene falt av og ble tråkket på. Men jeg fikk dem reparert på en tilfeldig brillebutikk jeg dro innom senere, helt gratis. Japansk vennlighet er ikke til å spøke med.

In other news, jeg har byttet yndlingskjeks. Jeg er dønn lei av å måtte åpne en ny pakke plastikk for hver eneste kjeks, og av alle de gode kjeksene jeg har funnet så langt er det bare Oreo-kjeks som ikke pakker inn hver kjeks. De har forsåvidt ikke klart å holde seg helt i tøylene, så når du åpner pakken finner du to pakker inni. Sukk. Selvfølgelig slår det ikke Safari-kjeks, da. Men det føles så opplagt at jeg nesten følte jeg ikke trengte å skrive det.